Redigerer Ikaria (avsnitt)

=== Antikken ===
[[Fil:Ikaria.jpg|thumb|Solnedgang over Ikaria.]]
[[Fil:The bay at Nas, Icaria, Greece (13 July 2007).JPG|thumb|Bukta Nas.]]
Ikaria ble på 500-tallet f.Kr. en del av sjøriket til [[Polykrates]], [[tyrann]]en av [[Samos]], og på 400-tallet f.Kr. ble de to byene på Ikaria, Oenoe og Thermae, medlemmer av [[det athenske sjøforbundet]]. På 100-tallet f.Kr. fikk øya en stor andel innvandring fra Samos.<ref>Shipley, Graham (1987): ''A History of Samos, c 800–188 B.C.'', Oxford, s. 205.</ref> På denne tiden ble Tauropolion, tempelet for Artemis, bygget i Oenoe.<ref>Strabon (xiv.1.19) viser til tempelet som ''Tauropolion''</ref> Mynter som ble preget i byen hadde avbildninger av gudinnen [[Artemis]] og en [[okse]].<ref>Head, Barclay V. (1961): ''Historia numorum: a manual of Greek numismatics'', bind 2, no. 602, med forklaring ΟΙ eller ΟΙΝΑΙ[ΩΝ], merket av Croon, note 4.</ref> Det var andre, mindre ''[[temenos]]'' (avgrenset tempelområde) som var hellig for Artemis Tauropolos,<ref>for aspektet av Artemis som var assosiert med [[Tauris]], et folk og en by ved [[Svartehavet]] på [[Krim]]halvøya, se artikkelen om Artemis-helligdommen ved [[Brauron]]; forbindelsen ''[[Iphigenia in Aulis]]'', det siste drama til [[Evripides]].</ref> ved Nas på nordvestkysten av øya.<ref>To steder er holdt adskilt i Croon, J. H. (1961): «Hot Springs and Healing: A Preliminary Answer» i: ''Mnemosyne'', Fourth Series, 14.2, s. 140–141</ref> Nas hadde vært en hellig havn for de førgreske innbyggerne i Egeerhavet og var en viktig havn i antikken, det siste stoppestedet før man seilte inn i de farefulle havene rundt Ikaria. Det var et velegnet sted for sjøfolk å gi ofringer til Artemis Tauropolos som, blant hennes andre funksjoner, var beskytter av sjøfolk. Her var gudinnen representert i en arkaisk ''[[xoanon]]'', utskrået i tre.

Det er beregnet at det bodde rundt 13 000 på Ikaria på 400-tallet f.Kr. Denne framgangen under det athenske sjøforbundet fikk en nedgang under [[Peloponneskrigen]] fra 431 til 404 f.Kr. Ved to anledning førte de [[sparta]]nske admiralene [[Alkidas]] og [[Mindaros]] sine flåter til Ikaria. Etter krigen ble øya stadig plaget av angrep fra [[pirat]]er, men forholdene bedret seg i 387 f.Kr. da Ikaria, det vil si byene Oenoe og Therma, ble medlem av det andre athenske sjøforbundet.<ref name="Ikaria"/>

Tempelet til Artemis sto relativt velholdt fram til midten av [[1800-tallet]], men da ble marmoren plyndret for å bygge en lokal kirke i landsbyen Kato Raches. Først i [[1939]] ble området undersøkt av den greske arkeologen Leon Politis. I løpet av [[aksemaktene]]s okkupasjon av Hellas under [[den andre verdenskrig]] forsvant mange av de gjenstandene som var gravd av Politis. Lokalt hevdes det at det er fortsatt marmorstatuer nedgravd i sanden utenfor kysten.

I [[Hellenismen|hellenistisk]] og [[romersk]] tid synes det som om øyas nedgang fortsatte. Selv om romerne etablerte kontroll over området førte de ikke god nok kontroll til å gi tilstrekkelig beskyttelse. I 129 f.Kr. ble Samos lagt administrativt inn under den romerske provinsen Asia, og antagelig ble også Ikaria inkludert i provinsen. En romersk general påtok seg reparasjoner av Artemis-tempelet som må ha forfalt. I løpet av 100-tallet e.Kr. var romernes aktivitet vendt andre steder og pirater tok kontrollen over Egeerhavet. Folket på Ikaria rømte fra kystbosetningene og inn i innlandet. [[Augustus]] gjenetablerte romersk orden i Egeerhavet og oppmuntret Samos til å utvikle Ikaria. Den greske reisende [[Strabon]] merket seg rundt 10 f.Kr. at det var to små bosetninger, men ellers var øya forlatt, bortsett fra folk fra Samos som benyttet øya for husdyrshold. [[Plinius den yngre]] sto værfast på Ikaros i flere dager og var imponert av stedets enkle, rustikke kvaliteter.<ref name="Ikaria"/>