Redigerer Hydrostatisk likevekt (avsnitt)

===Astrofysikk===
Hydrostatisk likevekt er årsaken til at stjerner ikke faller sammen eller eksploderer. I et lag i en stjerne er det en balanse mellom varmetrykk (utover) og vekten av stoffet som presser nedover (eller innover). En stjerne er som en [[ballong]], gassen på innsiden presser utover, mens [[lufttrykk]]et på utsiden presser innover. Det isotrope tyngdefeltet presser stjernen sammen i den mest kompakte formen som er mulig, en [[sfære]]. 

Merk at en stjerne bare blir en sfære under ideelle forhold der bare den egne tyngdekraften til stjernen virker. I den virkelige verden virker andre krefter på stjernen i tillegg, hovedsakelig sentrifugalkraften fra stjernens rotasjon. En roterende stjerne blir flattrykt ved polene når den er i hydrostatisk likevekt. Et ekstremt eksempel er stjernen [[Vega (stjerne)|Vega]], som har en rotasjonsperiode på 12,5 time, og er omtrent 20&nbsp;% tykkere ved ekvator enn ved polene på grunn av dette. 

Dersom en stjerne har store legemer i nærheten av seg, vil [[tidevannsenergi]] også virke inn. 

Konseptet om hydrostatisk likevekt er også viktig for å avgjøre om et astronomisk legeme er en [[planet]], [[dvergplanet]] eller mindre legemer i et [[Planetsystem|solsystem]]. Ifølge definisjonen av en planet er planeter og dvergplaneter legemer som har nok gravitasjon til at de kan overvinne sin egen stivhet og kan ha hydrostatisk likevekt. Siden [[Terrestrisk planet|terrestriske planeter]] og dvergplaneter har ujevne overflater, og ikke er i perfekt hydrostatisk likevekt, så er denne definisjonen noe fleksibel.