Redigerer Huset Lusignan (avsnitt)

== Korsfarerkonger ==
[[Fil:Guido di Lusignano.jpg|thumb|Guido eller Guy av Lusignan]]
Lusignanerne var blant de franske adelige som gjorde store karrierer i [[korstog]]ene. En etterkommer av det senere lusignanske dynastiet i [[Det hellige land]], [[Hugo VI av Lusignan]], ble drept i [[Midtøsten]] på korstog i [[1101]]. En annen Hugo kom fram på [[1160-tallet]], og ble tatt til fange i et slag mot [[Nur ad-Din]]. På [[1170-tallet]] kom [[Amalrik II av Jerusalem|Amalrik II]] til [[Jerusalem]] etter å ha blitt bortvist fra sine franske besittelser, som også omfattet hans familieland i Lusignan i nærhtene av Poitiers, av [[Rikard Løvehjerte]] som på det tidspunkt var fungerende [[hertug av Aquitaine]]. Amalrik giftet seg med [[Eschiva av Ibelin|Eschiva]], datter av [[Baudouin av Ibelin]], og kom inn i hoffsirklene. Han hadde også oppnådd beskyttelse fra [[Agnes av Courtenay]], den skilte mor til kong [[Balduin IV av Jerusalem]]. Hun som holdt grevskapene [[Jaffa]] og [[Ascalon]], og var gift på nytt med [[Reginald av Sidon]]. Amalrik ble utpekt til Agnes’ konstabel i Jaffa og senere konstabel for hele kongedømmet. Fiendtlige rykter hevdet at han var Agnes’ elsker, men det er diskutabelt. Det er sannsynlig at hans forfremmelser hadde til hensikt å dra ham unna den politiske omkrets til familien Ibelin som var knyttet til [[Raymond III av Tripoli]], fetter av [[Amalrik I av Jerusalem]], og tidligere ''bailli'' eller regent. 

Amalriks yngre bror [[Guy av Lusignan]] kom til Jerusalem en tid før påsken [[1180]]. Den nøyaktige datoen for hans ankomst er ikke helt klart fastslått, om vi ikke aksepterer utsagnet til krønikeskribenten [[Ernoul]] at han kom ved dette kritiske øyeblikket på Amalriks anmodning. Mange moderne historikere mener at Guy allerede var godt etablert i Jerusalem i 1180, men det er ingen samtidige bevis som støtter denne antagelsen. Hva som er sikkert er at Amalrik av Lusignans suksess og framgang sikret Guy sosial og politisk forfremmelse.

Eldre skrifter (avledet fra [[Vilhelm av Tyr]] og Ernoul) hevder at Agnes var bekymret for at hennes politiske rivaler, ledet av Raymond av Tripoli, var bestemt på å få større makt og kontroll ved å tvinge Agnes’ datter, prinsesse [[Sibylla av Jerusalem]], til å gifte seg med noen som de hadde valgt ut, og at Agnes forpurret disse planene ved å råde hennes sønn til få Sibylla gift med Guy. Det synes som om kongen, som var mindre bøyelig enn tidligere historikere har portrettert ham som, forholdt seg til internasjonale konsekvenser: det var meget viktig å få Sibylla gift med noen som kunne skaffe ytre hjelp til kongedømmet, ikke noen fra den lokale adelen. Med den nye kongen av Frankrike, [[Filip II August av Frankrike]], fortsatt mindreåring, var det fremste håpet for ekstern militær støtte kongens egen fetter kong [[Henrik II av England]], som allerede hadde gitt paven løfte om en pilegrimsferd på grunn av drapet på [[Thomas Becket]]. Guy var en [[vasall]] av Rikard Løvehjerte og hans far Henrik II i Frankrike, og som en tidligere opprørsk vasall var det antagelig i deres interesse at han holdt seg i Midtøsten hvor han gjorde minst skade på deres interesser i Frankrike.

Guy og Sibylla ble i all hast gift ved påsketider 1180, åpenbart for å forhindre et kupp av Raymonds fraksjon til å få henne bortgiftet til Amalrik av Lusignans svigerfar, Baudouin av Ibelin. Ved dette ekteskapet ble Guy også greve av Jaffa og Ascalon, og regent av Jerusalem. Han og Sibylla fikk to døtre, Alice og Maria. Sibylla hadde allerede et barn fra før, en sønn fra hennes første ekteskap med [[Vilhelm Langsverd av Montferrat]].

En ambisiøs mann, Guy overbeviste Balduin IV av Jerusalem til å utnevne seg selv som regent tidlig i [[1182]]. Imidlertid gjorde han og [[Raynald av Chatillon]]s provokasjoner mot [[muslim]]enes leder, [[Saladin]], under den toårige fredsavtalen, men på grunn av Guys militære nøling ved [[beleiringen av Kerak]] ble kongen skuffet og desillusjonert over Guy. Gjennom slutten av [[1183]] og [[1184]] forsøkte kongen å få sin søsters ekteskap til Guy annullert, noe som viste at Balduin fortsatt holdt sin søster i en viss gunst. Kongen ønsket en lojal svoger, og var frustrert over Guys stahet og ulydighet. Sibylla ble oppholdt i Ascalon, kanskje ikke uvillig, og uten å lyktes å få søsteren og nærmeste arving unna Guy, endret den døende og spedalske kongen og hans råd, ''Haute Cour'', etterfølgen til tronen: Sibyllas sønn fra hennes første ekteskap med forrang for Sibylla selv. Det ekskluderte dog ikke Sibylla fra tronen, og Guy holdt en lav profil fra 1183 og fram til hans hustru ble dronning i [[1186]]

Guys tid som konge har vanligvis blitt vurdert som en katastrofe; han ble beseiret av Saladin i [[slaget ved Hattin]] i [[1187]], og ble holdt fengslet i [[Damaskus]] mens Saladin erobret det meste av [[kongedømmet Jerusalem]]. Da han ble løslatt ble hans krav på kongedømmet oversett, og da Sibylla døde av pest under [[beleiringen av Akko]] i [[1191]] hadde han selv heller ingen lovlig rett til det. Rikard Løvehjerte, nå konge av England og [[Angevin-riket]], var en av lederen av det [[tredje korstog]]et, og støttet Guys krav, men i korstogets kjølvann var det [[Konrad av Montferrat]], sønnesønn av Vilhelm Langsverd, som hadde adelens støtte og ble valgt til konge. Rikard solgte da rettighetene til [[Kypros]] til Guy som således ble den første latinske herre av Kypros. Amalrik etterfulgte Guy på Kypros, og ble også konge av Jerusalem i [[1197]]. Amalrik var ansvarlig for å etableringen av romersk-katolsk kirke på Kypros.