Redigerer Huset Bruce (avsnitt)

== Oppstigning til tronen ==
[[Fil:Robert I and Isabella of Mar, Seton Armorial.jpg|thumb|Robert Bruce og Elizabeth de Burgh, fra Seton Armorial.]] 
* ''Se hovedartikler: [[Robert I av Skottland|Robert Bruce]] og [[Den skotske uavhengighetskrig]]''

Med Johan Balliols [[abdikasjon]] var Skottland effektiv uten en monark. [[Robert I av Skottland|Robert Bruce]], sønn av den 5. lord av Annandale, sverget lydighet til kong Edvard ved [[Berwick-upon-Tweed]], men brøt sin ed da han deltok i det skotske opprøret året etter. Sommeren 1297 sverget lydighet på nytt til Edvard i hva som er kjent som kapitulasjonen ved Irvine. Bruce synes å ha stilt seg på skottenes side i [[slaget ved Stirling Bridge]], men da Edvard vendte seierrik tilbake til England etter [[Slaget ved Falkirk (1298)|slaget ved Falkirk]] i [[1298]], var Bruces landområder i Annandale og Carrick unntatt fra det land som Edvard fordelte til sine tilhengere som belønning og krigsbytte. Bruce, synes det som, ble sett på som en mann hvis lydighet kunne bli vunnet, og en mann som red to hester samtidig.

Bruce og [[John Comyn (røde)|John Comyn]] (en rival til den skotske tronen) etterfulgte [[William Wallace]] som Skottlands voktere, men deres rivalisering truet landets stabilitet. Det ble arrangert et møte mellom de to i kirken Greyfriars i [[Dumfries]] som ble ansett som nøytral grunn. Under ordvekslingen stakk Bruce den andre i brystet og drepte ham,<ref name="Way"/> og ettersom drapet skjedde i en kirke, ble han bannlyst av pave [[Klemens V]]. Bruce red i all hast nordover i Skottland og fikk seg kronet som Skottlands konge på det tradisjonelle skotske kroningssted [[Scone Abbey]] i [[Perthshire]] i 1306. Etter flere innledende nederlag ledet Robert Bruce den skotske hæren mot [[Edvard II av England|Edvard II]] og den engelske hæren i [[slaget ved Bannockburn]] i [[1314]] og seiret.<ref name="Way"/>

[[Thomas Bruce, 1. baron av Clackmannan|Thomas Bruce]], som krevde kongedømme for det kongelige huset Bruce, organiserte i [[1334]] et opprør i Kyle, sammen med Robert Stewart (den senere [[Robert II av Skottland]]) mot de engelske.<ref name="Way"/>

=== Etter Robert Bruce ===
Robert Bruces sønn [[David II av Skottland|David II]] ble konge ved sin fars død i [[1329]]. I [[1346]] under betingelsene av [[Auld-alliansen]] marsjerte David sørover og inn i England for å støtte [[Frankrike]]s interesser, men ble beseiret i [[slaget ved Neville's Cross]] og fengslet den 17. oktober det samme året. Han forble fange i England som fange i 11 år. David vendte først tilbake til Skottland etter forhandlinger om en avtale og styrte da som skotsk konge til han døde uventet i [[Edinburgh Castle]] i [[1371]] uten en arving. Retten til den skotske tronen gikk da til [[huset Stewart]].<ref name="Grant"/>

Sir Edward Bruce ble gitt styringen av klosteret [[Kinloss Abbey]] ''in commendam'' og ble utpekt til dommer i [[1597]].<ref name="Way"/> Han ble utnevnt til lord av parlamentet med tittelen lord Kinloss i 1601.<ref name="Way"/> Edward Bruce fulgte [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] til England i [[1603]] for å gjøre krav på den engelske tronen etter dronning [[Elisabeth I av England|Elisabeth]] døde barnløs. Som et resultat ble han utnevnt til engelsk juridisk myndighetsperson som ''Master of the Rolls'', hvilket var en høyere arkivar som holdt rede med ''rolls'', det vil si nedtegnelser.<ref name="Way"/> Han ble gitt et baroni som lord Bruce av Kinloss i 1608.<ref name="Way"/> I 1633 ble hans sønn Thomas gjort til den første [[jarl av Elgin]].<ref name="Way"/> Da den fjerde jarl døde uten en arving, gikk tittelen videre til etterkommere av George Bruce av Carnock, som allerede holdt tittelen som [[jarl av Kincardine]]. I [[1747]] ble de to jarldømmene forent.<ref name="Way"/>

[[Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin]] var en diplomat og ambassadør til [[Det osmanske rike]] mellom [[1799]] og [[1803]]. Han forbrukte mye av sin formue til redde [[Antikken|antikke]] marmorstatuer fra [[Parthenon]] i [[Athen]] som holdt på å falle i [[ruiner]].<ref name="Way"/> De er av den grunn på engelsk referert til som «Elgin Marbles», men kjennes ellers som [[Parthenonskulpturene]]. Hans sønn [[James Bruce, 8. jarl av Elgin|James]] var generalguvernør av provinsen [[Canada]] og visekonge av [[India]].<ref name="Way"/>

Den nåværende representant av huset Bruce, eller klansjef som det nå heter, er [[Andrew Bruce, 11. jarl av Elgin]]. Han er framtredende i skotske politiske affærer og er formann i det stående rådet for skotske klansjefer.