Redigerer Hurum kirke (avsnitt)

=== Etter reformasjonen ===
Omkring år 1400 opplyser [[biskop Eysteins jordebok]] at kirken eide parter i 45 gårder, og var forholdsvis velstående. Etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] i 1537 overtok kronen eiendomsretten til kirken. I 1723 ble den solgt til kanselliråd Nicholai Schwartz på Buskerud i Modum, og igjen året etter fra ham til Iver Huitfeldts enke Kirsten Røyem på [[Tronstad Gård|Tronstad]] i Hurum. Ved auksjonen over hennes bo i 1750 ble kirken kjøpt av Gustav Blom i Holmsbu og Knud Borch på Selvik. I 1770 ble justisråd og toller Johan Blom i Drammen kirkens eneeier. Menigheten kjøpte kirken av ham i 1816.

Etter juledagsmessa i 1686 glemte klokker Jens Christensen å slukke vokslysa på alteret. I løpet av natta brant de ned og satte fyr på alterkledet og alteret, som igjen antente korets tak og gulv. Brannen ble oppdaga av Erik Pedersen Stokker omtrent tre timer før daggry, da han måtte ut et ærend på naturens vegne etter julefeiring i Klokkarstua. Han vekka klokkeren, og de gikk inn i kirken og ringte med kirkeklokka for å tilkalle hjelp. Det blåste imidlertid sterkt fra nordvest den natta, og i løpet av et par timer sto bare kirkens murverk utbrent tilbake. Alt interiør gikk tapt, bortsett fra to seinmiddelalderske tinnlysestaker som var på utlån til [[Strømm kirke]]. Kirken ble tatt i bruk igjen i 1694. I de sju åra i mellomtida foregikk de kirkelige handlingene i Strømm kirke, og i et midlertidig bordhus ved kirkegården.

Prestegjeldet ble delt ved [[kongelig resolusjon]] av 2. mars 1861. Inntil 1884 var Berg gård [[prestegård]] i Hurum. Etter 1884 har gården Hov nordre fungert som prestegård.

Foreninga Hurum kirkes venner ble stifta i 2012, og har som formål å ta vare på middelalderkirken, interiøret, gravkapellene, kirkegården, og kulturlandskapet rundt kirkestedet.