Redigerer Hundreårskrigen (avsnitt)

=== Dynastisk opprør: 1314–1328 ===
Da [[Ludvig X av Frankrike]] og [[Johan I av Frankrike|Johan I]] var døde, søkte [[Filip IV av Frankrike|Filip IV]]s nest eldste sønn [[Filip V av Frankrike|Filip]], grev av Poitiers, den franske tronen for seg selv. Det ble bestridt av en rekke adelige, blant annet [[Odo IV av Burgund|Odo]], hertug av Burgund (onkel på morsiden av [[Johanna II av Navarra|Johanna]]), [[Karl av Valois]] (Filips onkel) og [[Karl IV av Frankrike|Karl]], grev av La Marche (bror av Filip). Imidlertid greide Filip å forhandle dem til stillhet; Filips onkel og bror må ha innsett at det ville bringe dem nærmere til tronen, mens hertugen av Burgund giftet seg med Filips eldste datter, [[Johanna III av Burgund|Johanna]], grevinne av Burgund. Opptil denne tiden hadde alle len i Frankrike blitt gitt videre ved slektskapets førstefødselsrett; Filip måtte gi en god forklaring og rettferdiggjøring hvorfor den franske trone skulle bli formidlet på annet vis. Av den grunn opphøyde Filip den franske trone til å være likestilt med [[Det tysk-romerske rike|det hellige romerske rike]] og med [[Den hellige stol|pavedømmet]] — en posisjon som kun kunne bli gitt til hankjønn. Konseptet til den [[saliske lov]] ville bli fremmet langt senere — på 1350-tallet —  da en [[Benediktinerordenen|benediktiner]] fra [[Klosterkirken Saint-Denis|klosteret Saint-Denis]], som hadde tatt vare på kongedømmets offisielle krøniker, påberopte loven for å styrke den franske kongens posisjon i sin propagandakrig mot [[Edvard III av England]].<ref> Favier, Jean (1980): ''La Guerre de Cent Ans''. Fayard, s. 37.</ref> Da også [[Filip V av Frankrike|Filip V]] døde i 1322 ble også døtre plassert på sidelinjen til fordel av hans bror: [[Karl IV av Frankrike]], den tredje sønnen til [[Filip IV av Frankrike|Filip IV]].

{{familytree/start | style = margin: 1em auto;}}
{{familytree | | AAA | |AAA='''[[Filip III av Frankrike]]'''<br />s. 1270-1285}}
{{familytree | | |)|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|-|.| | }}
{{familytree | | AAA | | | | | | | | | | | | | | | | | | FFF | |AAA='''[[Filip IV av Frankrike]]'''<br />s. 1285-1314|FFF=[[Karl av Valois]]<br />d. 1325}}
{{familytree | | |)|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|-|.| | | | | | | |!| | }}
{{familytree | | AAA | | BBB | | CCC | | DDD |y| EEE | | FFF | |AAA='''[[Ludvig X av Frankrike]]'''<br />s. 1314-1316|BBB='''[[Filip V av Frankrike]]'''<br />s. 1316-1322|CCC='''[[Karl IV av Frankrike]]'''<br />s. 1322-1328|DDD=[[Isabella av Frankrike (1295−1358)|Isabella av Frankrike]]|EEE=[[Edvard II av England]]|FFF='''[[Filip VI av Frankrike]]'''<br />s. 1328-1350}}
{{familytree | | |!| | | |!| | | | | | | | | |!| | | }}
{{familytree | | AAA | | BBB | | | | | | | | EEE | | | | | | | |AAA=[[Johanna II av Navarra]]<br />f. 1312|BBB=[[Johanna III av Burgund]]<br />d. 1308|EEE=[[Edvard III av England]]<br />f. 1312}}
{{familytree | | |!| | | |!| | | }}
{{familytree | | AAA | | BBB | | | | | | | | | | | | | | | | | |AAA=[[Karl II av Navarra |Karl av Évreux]]<br />f. 1332|BBB=[[Filip av Burgund]]<br />f. 1323}}
{{familytree/end}}

Den franske adelen, imidlertid, rygget tilbake overfor utsiktene å bli styrt av den engelske kongen, selv om han hadde fransk som førstespråk som dem selv. Edvards forfedre, som hertuger av Aquitaine, hadde en historie som selvstendige og ulydige overfor den franske trone, mens Edvards mor, [[Isabella av Frankrike (1295−1358)|Isabella]] hadde dårlig omdømme hos den franske adelen grunnet hennes oppførsel. Den franske trone kunne derfor ikke gå til en kvinne, og kongelig arv kunne heller ikke gå via henne til hennes barn. Av den grunn var den mannlige arvingen av Filip III av Frankrike, [[Filip VI av Frankrike|Filip av Valois]], den rettmessige arvingen i deres øyne. Han hadde tatt regentskapet etter at Karl IV var død og ble gitt tronen etter at Karls enke hadde født en datter. Filip av Valois ble kronet som [[Filip VI av Frankrike]], den første fra [[huset Valois]], en gren fra [[huset Capet]].

[[Johanna II av Navarra]], datter av [[Ludvig X av Frankrike|Ludvig X]], hadde også et godt og gyldig krav på den franske trone, men manglet makt for å støtte det. [[Kongedømmet Navarra]] hadde ingen presedens mot kvinnelige herskere (Huset Capet hadde arvet kongedømmet via Johannas bestemor, [[Johanna I av Navarra]]), og ved en avtale fikk hun og hennes ektemann, [[Filip III av Navarra|Filip av Évreux]], lov til arve kongedømmet. Imidlertid tvang den samme avtalen Johanna og hennes ektefelle å akseptere tiltredelsen av [[Filip VI av Frankrike|Filip VI]] på tronen i Frankrike, og å frasi seg hennes arvelige rett til de franske besittelsene [[Champagne (historisk region)|Champagne]] og [[Brie (region)|Brie]] til den franske trone i bytte for mindre områder. Johanna og Filip av Évreux avlet en sønn, [[Karl II av Navarra|Karl av Évreux]]. Han ble født i 1332 og erstattet Filip av Burgund som Filip IVs mannlige arving i førstefødselsrett, og i nærhet til Ludvig C; imidlertid forble Edvard den mannlige arvingen i nærhet til [[Ludvig IX av Frankrike|Ludvig IX (den hellige)]], Filip IV og Karl IV.