Redigerer Hugo Grotius (avsnitt)

=== ''De Indis'' og ''Mare Liberum'' ===
Nederlenderne var i [[åttiårskrigen]] med Spania og Portugal for selvstendighet da det fullastede handelsskipet «Santa Catarina» ble tatt av kaptein [[Jacob van Heemskerk]] i 1603. Heemskerk var tilsatt i Amsterdam-avdelingen av [[Det nederlandske ostindiske kompani|Det nederlandske Østindiakompani]] (''Vereenigde Oostindische Compagnie''). Han hadde ikke tillatelse fra selskapet til å kapre andre skip, men mange av aksjeeierne var svært interessert i profitten fra kapringen. Etter nederlandsk lov var det svært tvilsomt om kapringen var lovlig og i tillegg var det en del av aksjonærene som protesterte på moralsk grunnlag. Disse var for det meste [[mennonitter]]. Portugiserne forlangte selvsagt lasten tilbake. Saken førte til offentlige juridiske høringer og arbeid for å skaffe støtte fra nasjonal og internasjonal opinion. Det var i samband med denne saken at Østindiakompaniet ba Grotius forfatte et forsvar for kapringen.<ref>Så Ittersum (2006), kap. 1.</ref>

Resultatet av Grotius' innsats i tiden fra 1604 til 1605 var en teoritung avhandling som Grotius kalte ''De Indis'' (''Om det indiske''). Grotius brukte [[naturrett]] som grunnlag for forsvaret av kapringen. Han hadde dermed skapt et grunnlag som strakk seg videre enn denne ene saken. Han var interessert i rettsgrunnlaget for lovlig krig rent generelt. Avhandlingen ble aldri trykket i sin helhet mens Grotius levde. Manuskriptet ble ikke trykket før i 1864 under tittelen ''De jure praedae'' (''Om retten til kapring''). Prinsippene i denne avhandlingen la likevel grunnlaget for hans senere arbeider om internasjonal rett, ''De jure belli ac pacis'', og et kapittel kom med i den innflytelsesrike pamfletten ''Mare Liberum''.

I ''Mare Liberum'' (''Det frie hav'') som ble trykt i 1609 formulerte Grotius et nytt prinsipp om at havet var internasjonalt og at alle nasjoner fritt kunne benytte havet for handel. Artikkel 17 i [[Havrettstraktaten]] gir alle rett til ''uskyldig passasje''.

[[England]] som konkurrerte kraftig med Nederland om å dominere verdenshandelen var uenige i dette og krevde suverenitet over havet rundt De britiske øyer. I ''Mare clausum'' fra 1635 prøvde [[John Selden]] å bevise at havet kunne okkuperes og kontrolleres på samme måte som landjorden. Denne kontroversen ledet til krav som kom i konflikt med hverandre. Det var [[Cornelius Bynkershoek]] som i ''De dominio maris'' (1702) fant løsningen. Et land skulle ha suverenitet over havene så langt ut fra land som en kanon kunne skyte. Dette utviklet seg til prinsippet om tremils grense til havs.

Denne disputten ville få økonomiske følger. Nederlandene støttet ideen om frihandel (selv om de innførte et spesielt handelsmonopol på [[muskat]] og [[nellik]] fra [[Molukkene]]). I 1651 vedtok England [[navigasjonslovene]] (Navigation Act) som forbød gods å komme inn i England på annet enn engelske skip. Denne loven førte til [[den første engelsk-nederlandske krig]] fra 1652 til 1654.