Redigerer Hugh O’Flaherty (avsnitt)

===''«Vatikanets røde pimpernell, 1943-1944»''===
Etter at Mussolini ble styrtet i 1943 ble de allierte soldater riktig nok løslatt fra leirene, men ''Wehrmacht'' tok snart etter kontrollen, og slik stod de i fare for å bli tatt til fange på nytt. De italienske jøder kom også i akutt fare i og med den tyske okkupasjon. Mange krigsflyktninger vendte seg til O’Flaherty, som så begynte å organisere en hemmelig organisasjon for å hjelpe slike trengende i sikkerhet i [[Kloster|klostre]], kirkelige bygninger, gårdsbruk og privathus. Slik kunne ikke minst mange jøder redde livet. Et av de første skjulestedene var rett ved siden av det lokale SS-hovedkvarteret.

På denne tiden bodde han på det tyske prestekollegium [[Campo Santo Teutonico]] i Vatikanstaten, rett ved sitt arbeidssted i Palazzo Sant'Ufficio. Der bodde han sammen med blant andre den nederlandske tidligere biskop i Norge, msgr. [[Jan Olav Smit]], som han samarbeidet med også etter krigen. Og det var herfra han koordinerte sitt hjelpeapparat i 1943/44.<ref>{{Literatur |Autor=Stefan Heid, Johann Ickx |Titel=Der Campo Santo Teutonico, das deutsche Priesterkolleg und die Erzbruderschaft zur Schmerzhaften Mutter Gottes während des Zweiten Weltkriegs |Hrsg=Michael Matheus, Stefan Heid |Sammelwerk=Orte der Zuflucht und personeller Netzwerke. Der Campo Santo Teutonico und der Vatikan 1933-1955 |Band= |Nummer= |Auflage= |Verlag= |Ort=Freiburg i. Br. |Datum=2015 |ISBN=978-3-451-30930-4 |Seiten=137-169}}</ref> 

For sitt nettverk rekrutterte han flere prester (som to unge ny-zealandere, [[Owen Snedden]] og John Flanagan), to agenter som arbeidet for [[Frie Frankrike|de frie franske styrker]], François de Vial og Yves Debroise, kommunister og en sveitsisk greve. Blant hans nærmeste medhjelpere var den britiske oberst [[Sam Derry]], [[Delia Murphy]] som var den irske ambassadør [[Thomas J. Kiernan]]s hustru, og [[Chetta Chevalier]] fra Malta, som også skjulte flyktninger i sine egne hus. Andre medarbeidere var blant andre [[Aurelio Borg]], [[Ugolino Gatt]], og [[Egidio Galea]]. En viktig kontaktperson var den britiske diplomat ved Pavestolen, [[Francis Osborne, 12. Duke of Leeds|Sir D’Arcy Osborne]].

Msgr. O'Flahertys farligste og mektigste motstander var [[SS-Obersturmbannführer|Obersturmbannführer]] [[Herbert Kappler]], som var kommandant for der [[Sicherheitspolizei]] (SS) og [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Roma. Han hadde forstått at O’Flaherty hadde bygget opp et hemmelig hjelpenettverk, og forsøkte nå å få ham arrestert og drept. Men O’Flaherty klarte om og om igjen å forlate Vatikanstaten uoppdaget og besøke skjulesteder og ha hemmelige rådslagninger. Han forkledte seg blant annet som tigger, postbud, [[nonne]] eller til og med som tilhørende okkupasjonsmakten. Til slutt ble det forøvet et attentat mot hans liv i Vatikanet, men det mislyktes.