Redigerer Howard Staunton (avsnitt)

=== Ettermæle ===
[[File:Howard_Staunton,_Kensal_Green_Cemetery_02.JPG|mini|Howard Stauntons grav på ''Kensal Green Cemetery''{{byline|Edward Hands}}]]
Det er hengt opp en minneplakett i Stauntons bopel i Landsdowne Road nr 117, London W11. Graven på ''Kensal Green Cemetery'' i London var lenge umerket, men i 1997 reiste ''The Staunton Society'' en minnestein påført en inngravert springer på graven.

I 1852 skrev Staunton en bok med tittelen ''The Chess Tournament'' om den internasjonale turneringen i London 1851. På tittelsida står «By H. Staunton, Esq., author of The Handbook of Chess, Chess-players Companion, &c.&c.&c». I sin egen kopi føyde den i 1853 15/16 år gamle [[Paul Morphy]] til «and some devilish bad games». Staunton var anerkjent som verdens fremste sjakkspiller i perioden 1843 til 1851, men ble deretter mer kjent for sin innsats i å gjøre [[England]] til sjakkens hovedstad. Morphy anerkjente i 1874 Staunton som teoretiker og analytiker, men ikke som spiller. 

[[Bobby Fischer]] skrev i 1964 at Staunton var en av de ti største spillerne i historien. Han forklarte det med at ''«Staunton var den mest dypsindige åpningsanalytikeren noen sinne. Han var mer teoretiker enn spiller, men ikke desto mindre var han den sterkeste spilleren på sin tid… I tillegg forsto han alle de posisjonelle konseptene som moderne spillere holder kjær, og på denne måten – med Steinitz – må han betraktes som den første moderne spilleren.»''<ref>"Staunton was the most profound opening analyst of all time. He was more theorist than player, but nonetheless he was the strongest player of his day... In addition, he understood all of the positional concepts which modern players hold dear, and thus—with Steinitz—must be considered the first modern player."</ref><ref>Bobby Fischer, "The Ten Greatest Masters in History," ''Chessworld'', Vol. 1, No. 1 (January-February 1964), at 56, 58.</ref> Staunton var langt forut for sin tid ved å spille i en stil som i 1920-årene ble kjent som «den hypermoderne skolen». Engelsk åpning, 1. c4, fikk sitt navn på grunn av at Staunton ofte brukte den i perioden 1840-50.