Redigerer
Horticultura
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utgaver av Horticultura == [[Fil:Christian Gartner Horticultura Imprimatur.jpg|miniatyr|Biskop Krogs anbefaling og professor Bartholins imprimatur fra 1694. Krogs tekst lyder: «Autoris Fliid og Forfarenhed udi Have-Plantning, efter dette haarde Climatis Vanskelighed, kand ved denne liden Tractat befordre mangens Nytte og Lyst paa disse Stæder.»]] I [[Danmark-Norge]] ble det innført forhåndssensur på bøker allerede fra begynnelsen av 1500-tallet. Alt som skulle trykkes, måtte først gjennomleses av professorene ved [[Københavns Universitet|universitetet i København]]. For forfattere som bodde i Norge, måtte dessuten biskopen lese gjennom teksten før den ble sendt til København.<ref>{{Kilde www|url=https://akersposten.no/her-er-den-forste-boken-trykket-i-norge/19.3301|tittel=Her er den første boken trykket i Norge|besøksdato=2022-02-19|dato=2019-02-19|fornavn=Bjørg|etternavn=Duve|språk=no|verk=Akersposten}}</ref> === 1694-utgaven === I den første utgaven av ''Horticultura'' fra 1694 står det at manuskriptet var ferdig skrevet i 1692. I januar 1694 ble manuskriptet gjennomlest og anbefalt av biskopen i Trondheim stift, [[Doctor theologiae|dr.theol.]] [[Peder Krog]], og deretter sendt til professor C. Bartholin ved [[Københavns Universitet]]. Han ga boken imprimatur, det vil si tillatelse til å trykke den, og senere i 1694 ble den trykt i København hos «Bockenhoffer, Kgl. Majest. og Universit. Bogtr.»<ref name=":1" /> 1694-utgaven ble fort utsolgt. Det finnes ikke lenger noe komplett eksemplar av den originale utgaven i Norge, men [[Tun forlag|Landbruksforlaget]] har fått laget en mikrofilmutgave av det eksemplaret som finnes ved [[Det Kongelige Bibliotek]] i København.<ref name=":0" /> [[Hageselskapet|Det norske hageselskap]] utga i 1898 en faksimileutgave av 1694-utgaven. Begrunnelsen for dette er beskrevet i 1899-utgaven av [[Norsk Hagetidend|Norsk Havetidende]]: «I Spidsen for Banebryderne paa Havedyrkningens Omraade i vort Land staar en mand, som i Slutningen af det 17de og Begyndelsen af det 18de Aarhundrede levede i Trondhjem; hans navn er ''Christian Gartner''. I 1694 udgav han en Havebog, der er et merkelig Arbeide, ikke minst fordi den viser, at man ved den Tid dyrkede en Mængde forskjellige Planter i Haverne i Trondhjem. Uagtet Bogen udkom i to Oplag, er den dog yderst sjelden; Universitets-Bibliotheket eier saaledes intet Expl. af den. Bestyrelsen fandt, at det maatte være en af Selskabets nationale Opgaver at bevare denne Mands Verk fra Forglemmelse ved at lade det trykke i et nyt Oplag, hvortil ved Overbibliothekar ''Drolsums'' velvillige Medvirkning, blev udlaant et Expl., som tilhører det store kongelige Bibliothek i Kjøbenhavn. Bogen blev saavidt mulig udstyret som Originaludgaven. Den er tilgjængelig i Boghandelen til en Pris af Kr. 2.50.»<ref>''Norsk Havetidende'' (1899), s. 117</ref> === 1746-utgaven === Den danske boktrykkeren Jens Christensen Winding var 27. januar 1739 blitt tilstått kongelig privilegium alene som boktrykker i Trondheim. I 1746 utga han ''Horticultura'', men uten førsteutgavens dedikasjon, fortale og æresdikt. På tittelsiden opplyses det at han utga boken «efter eendeel Liebhaberes Begiæring», uten at disse navngis.<ref>Schmidt (1960), s. 136</ref> I 1959 ble det trykt opp en faksimileutgave av 1746-utgaven ved [[NTNU Universitetsbiblioteket|NTHs bibliotek]]. Den ble trykt i 500 nummererte eksemplarer og ble i hovedsak brukt som gaver.<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gartner, Christian | utgivelsesår = 1959 | tittel = Horticultura | utgivelsessted = Trondheim | forlag = [s.n] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020208040 | side = }}</ref> === Et planlagt tillegg === I sitt manuskript fra 1692 skriver Gartner at dersom ''Horticultura'' blir godt mottatt, kan det hende at han senere vil utgi et tillegg, «en liden Anhang». Der vil han ta med navn på steder han har besøkt, og også omtale de fleste planter, «Rariteter», som vokste der. Manuskript til et slikt tillegg er ikke funnet.<ref>Balvoll & Weisæth (1994), s. 25</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Gode nye artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon