Redigerer Honning (avsnitt)

== Honningtyper ==
Honningen tar [[smak]] etter typen nektar biene samler. Dette kommer an på årstid og plassering av kuben. Birøktere flytter gjerne kubene i løpet av året (kalt vandring), avhengig av hvor det er [[sesong|høysesong]] for nektar. I Norge er det mest vanlig å vandre til lyngtrekk på høsten. Ulike nektarkilder gir grobunn for lokale varianter. En birøkter vil vanligvis la biene produsere honning gjennom hele sommeren før den høstes, denne honningen kalles «blomsterhonning» eller «sommerhonning». Birøkteren kan også høste honningen ettersom de ulike plantene gjennom sesongen blomstrer og få ulike spesialiteter som «lønnehonning», «lindehonning» og «løvetannhonning», som bare produseres i små kvanta hos noen produsenter. I Norge er «lynghonning» en kjent sortshonning. Dette er honning der nektaren kommer fra [[røsslyng]]. Lynghonningen har en sterk smak som vil være fremtredende selv når den blandes sammen med mildere honninger. Lynghonningen skiller seg også ut i konsistens &ndash; den er såkalt ''[[Tiksotropi|tiksotrop]]''. Det vil si at honningen, selv om den er flytende, «setter seg» når den får stått en stund. Da blir den geléaktig og mister evnen til å flyte. Ved omrøring vil lynghonningen atter bli flytende igjen, og ved ny henstand blir den igjen geléaktig. Etter slynging røres lynghonningen slik at den blir fast (krystallinsk), slik tradisjonen for honning er i Norge.

Honning fra nektaren til [[klokkelyng]] er en annen honningtype med særegen, [[karamell]]aktig smak. Denne skiller seg ut ved å være den eneste honningtypen i Norge som ikke krystalliserer seg over tid. Denne holder seg blank og flytende over tid. Klokkelyng blomstrer bare når temperaturen er over en viss grense, så leveranse av denne typen honning vil variere fra år til år. Klokkelynghonningen er i likhet med lynghonningen tiksotrop.

Såkalt [[skogshonning]]/bladhonning er i overveiende grad laget av [[honningdugg]] som utskilles av [[bladlus]] og andre spesialiserte plantesugere.<ref>http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=4079{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Bier og Pollinering, 03. mar 2007</ref> Plantesugere punkterer plantenes silrørsvev for å skaffe seg [[protein]]er og sakkarider. Silrørssaften inneholder mye mer sakkarider enn plantesugerne trenger, derfor lar de det meste av plantesaften passere kroppen, og de utsondrer små dråper på bladverk og barnåler. Biene henter honningdugget derfra og bringer det inn i kuben. Honningdogg har lavere vanninnhold enn nektar, men inneholder mer mineraler og proteiner. Skogshonning/bladhonning er ofte mye fyldigere, mørkere og mer aromatisk enn honning basert på nektar, og i barskoger er det vanlig at den har en smak av [[furu]]nål. Derimot kan ikke biene hente næring direkte fra furu eller gran, da disse ikke produserer nektar.

Honninger fra andre land er ofte mer flytende, da de har et lavere glukoseinnhold enn den norske, krystallinske varianten.{{Trenger referanse}} Disse inneholder tilsvarende mer fruktose. En vanlig type flytende honning man finner i norske butikker er [[Robinia|akasiehonning]], som er lys og mild.