Redigerer Homo sapiens idaltu (avsnitt)

===Taksonomiske uenigheter===
{{utdypende|Arkaisk homo sapiens}}
[[Antropolog]]ene Timothy Douglas White, [[Berhane Asfaw]], David DeGusta, Henry Gilbert, Gary D. Richards, [[Gen Suwa]] og [[Francis Clark Howell]] (1925–2007) beskrev i 2003 ''hertomennesket'' som en egen art, som var en fossil overgangsform mellom ''homo rhodesiensis'' (en afrikansk søsterart av [[heidelbergmennesket]]) og ''homo sapiens''. De benektet at ''hertomennesket'' tilhørte ''arkaisk homo sapiens'', og brukte funnene i [[Klasieselvens grotter]] i Sør-Afrika og [[Qafzehgrotten]] i [[Israel]] som eksempler på det sistnevnte.<ref name="White03"/>

De merket seg at ''homo sapiens idaltu'' skilte seg [[morfologi (biologi)|morfologisk]] fra [[Cro-Magnon-mennesket]] og andre senere former av ''[[homo sapiens]]'', og foretok sammenligninger mellom BOU-VP-16/1 og det 95&nbsp;000 år gamle kraniet [[Skhul- og Qafzeh-homininene|Qafzeh 6]],<ref name="www3.interscience.wiley">Brief communication: An early case of hydrocephalus: The Middle Paleolithic Qafzeh 12 child (Palestine) Anne-Marie Tillier, Baruch Arensburg, Henri Duday , Bernard Vandermeersch (2000) https://archive.today/20130105084242/http://www3.interscience.wiley.com/journal/76510952/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0{{Cite news |url=https://archive.today/20130105084242/ |date=5. januar 2013 }}</ref> [[neanderthaler]]kraniet [[La Ferrassie 1]], kraniet [[Kabwe 1]] (''homo rhodesiensis'') og 28 moderne menneskekranier.<ref name="White03"/>

I en publikasjon i ''[[Nature]]'', benektet den britiske antropologen [[Chris Stringer]] (f. 1947) validiteten av artsbenevnelsen ''homo sapiens idaltu''; han mente at funnmaterialet lignet på flere andre funn av ''arkaisk homo sapiens'' fra det sene [[pleistocen]].<ref name=Stringer2003>{{cite journal|first=C. B.|last=Stringer|author-link=Chris Stringer|year=2003|title=Out of Ethiopia|journal=Nature|volume=423|issue=6941|pages=693–695|doi=10.1038/423692a|pmid=12802315|s2cid=26693109}}</ref> White merket seg dette, men betraktet fortsatt ''hertomennesket'' som «klart distinkt».<ref name="White03"/>
[[Fil:Teschio di Homo sapiens idaltu, del pleistocene, 200-160 mila anni fa.jpg|thumb|upright|Støpning av venstre side av kraniet BOU-VP-16/1 fra [[Etiopias nasjonalmuseum]].{{byline|Foto: Sailko|6. november 2018}}]]
I 2011 sammenlignet de [[usa|amerikanske]] antropologene Kyle Lubsen og Robert Corruccini BOU-VP-16/1 med det 119&nbsp;000 år gamle kraniet [[Skhul- og Qafzeh-homininene|Skhul 5]] fra grotten [[Es-Skhul|Es-Skhūl]] i [[Karmelberget]] i Israel (i nærheten av Qafzeh). De 
konkluderte med at de to kraniene hadde anatomiske likheter. Deres analyse fant ingen holdepunkter for at ''hertomennesket'' var noen egen art.<ref name=Lubsen2011>{{cite journal|last1=Lubsen|first1=K. D.|last2=Corruccini|first2=R. S.|year=2011|title=Morphometric Analysis of the Herto Cranium (BOU-VP-16/1): Where Does It Fit?|journal=Journal of Contemporary Anthropology|volume=2|issue=1|url=https://docs.lib.purdue.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1007&context=jca}}</ref>

I 2014 tok antropologene Robert McCarthy og Lynn Lucas i betraktning et større utvalg av funn enn White et al: De delte disse funnene opp i «[[arkaiske mennesker|arkaisk homo]]», neanderthalere, «tidlige moderne homo sapiens» og homo sapiens fra slutten av pleistocen. De kom frem til samme konklusjon som Lubsen og Corruccini.<ref>{{cite journal|first1=R. C.|last1=McCarthy|first2=L.|last2=Lucas|year=2014|title=A morphometric re-assessment of BOU-VP-16/1 from Herto, Ethiopia|journal=Journal of Human Evolution|volume=74|pages=114–117|doi=10.1016/j.jhevol.2014.05.011|pmid=25063564}}</ref> Ved å sitere disse to studier, hevdet Stringer i 2016 at benevnelsen ''idaltu'' «ikke synes å være rettferdiggjort».<ref name=":0">{{cite journal |pmid= 27298468 |pmc= 4920294 |year= 2016 |last1= Stringer |first1= C. |author-link=Chris Stringer|title= The origin and evolution of ''Homo sapiens'' |journal= Philosophical Transactions of the Royal Society B|volume= 371 |issue= 1698 |page = 5 |doi= 10.1098/rstb.2015.0237}}</ref>

====Andre funn av arkaisk homo sapiens ====
I 2004 ble [[Omo-levningene]] daterte til en alder på 195&nbsp;000 år. Dette er eksemplarer av ''arkaisk homo sapiens'', som er funnet i de geologiske lagene langs elven [[Omo (Etiopia)|Omo]] i Etiopia. De er eldre enn ''homo sapiens idaltu'', og dermed var det klart at ''hertomannen'' likevel ikke var den «førstefødte» stamfaren til ''homo sapiens''.<ref>https://www.theguardian.com/science/2018/jan/25/oldest-known-human-fossil-outside-africa-discovered-in-israel</ref><ref name=Mcdougall2005>{{Cite journal| doi = 10.1038/nature03258| title = Stratigraphic placement and age of modern humans from Kibish, Ethiopia| year = 2005| author = Mcdougall, Ian| journal = Nature| volume = 433| pages = 733–736| pmid = 15716951| last2 = Brown| first2 = FH| last3 = Fleagle| first3 = JG| issue = 7027| bibcode=2005Natur.433..733M}}</ref>

Artsbeskrivelsen ''idaltu'' utfordres også av andre funn i Afrika. I 1976 utgravde den [[storbritannia|britiske]] [[paleontolog]]en [[Mary Leakey]] (1913–1996) kraniet LH 18 i Ngaloba ved [[Laetoli]] i [[Tanzania]]. Kraniet klassifiseres som ''arkaisk homo sapiens'' og har en alder på mellom 120&nbsp;000 og 150&nbsp;000 år.<ref>{{cite journal | last1 = Magori | first1 = M.H.Day | year = 1983| title = Laetoli Hominid 18: an early Homo sapiens skull | journal = Journal of Human Evolution | volume = 12 | issue = 8| pages = 747–53 | doi = 10.1016/S0047-2484(83)80130-4 }}</ref> I Klasieselvens grotter i provinsen [[iMpuma-Koloni]] i [[Sør-Afrika]] var det menneskelig aktivitet for 125&nbsp;000 år siden.<ref>{{cite journal|last1=Rightmire|first1=G. Philip|last2=Deacon|first2=H.J.|author2-link=Hilary Deacon|last3=Schwartz|first3=Jeffrey H.|last4=Tattersall|first4=Ian|title=Human foot bones from Klasies River main site, South Africa|journal=Journal of Human Evolution|volume=50|issue=1|year=2006|pages=96–103|issn=0047-2484|doi=10.1016/j.jhevol.2005.08.010| pmid = 16242755 }}</ref> I 1932 ble [[Florisbadkraniet]] (''homo helmei'') oppdaget i [[Freistata]] i Sør-Afrika av antropologen T. F. Dreyer. Funnet er omkring 259&nbsp;000 år gammelt.<ref>{{Cite book|title = The Human Fossil Record, Craniodental Morphology of Genus Homo (Africa and Asia)|url = https://books.google.com/books?id=EPKGnF7oZXgC|publisher = John Wiley & Sons|date = 2005-03-11|isbn = 9780471326441|language = en|first1 = Jeffrey H.|last1 = Schwartz|first2 = Ian|last2 = Tattersall|page=79&ndash;81}}</ref> I 1986 ble det gjort nye funn i [[Eliye Springs]] på vestkysten av [[Turkanasjøen]] i [[Kenya]] som er mellom 200&nbsp;000 og 300&nbsp;000 år gamle.<ref>{{cite journal |last1=Bräuer |first1=Günter |last2=Leakey |first2=Richard E. |title=The ES-11693 cranium from Eliye Springs, West Turkana, Kenya |journal=Journal of Human Evolution |date=1. mai 1986 |volume=15 |issue=4 |pages=289–312 |doi=10.1016/S0047-2484(86)80055-0 }}</ref>

I januar 2018 ble det kunngjort at menneskefunn fra [[Misliyagrotten]] i Karmelberget, er omkring 185&nbsp;000 år gamle. Dette betyr at ''arkaisk homo sapiens'' eksisterte i Israel – utenfor Afrika – forut for ''hertomennesket''.<ref>{{Cite news|url=https://www.sciencedaily.com/releases/2018/01/180125140923.htm|title=Scientists discover oldest known modern human fossil outside of Africa: Analysis of fossil suggests Homo sapiens left Africa at least 50,000 years earlier than previously thought|work=ScienceDaily|access-date=2018-01-28|language=en}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-42817323|title=Modern humans left Africa much earlier|last=Ghosh|first=Pallab|date=2018|work=BBC News|access-date=2018-01-28|language=en-GB}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://www.timesofisrael.com/jawbone-fossil-found-in-israeli-cave-resets-clock-for-modern-human-evolution/|title=Jawbone fossil found in Israeli cave resets clock for modern human evolution|access-date=2018-01-28|language=en-US}}</ref><ref>{{Cite news|url=http://www.ancientpages.com/2018/01/27/earliest-modern-human-fossil-outside-africa-unearthed-at-misliya-cave-israel/|title=Earliest Modern Human Fossil Outside Africa Unearthed At Misliya Cave, Israel {{!}} Ancient Pages|date=2018-01-27|work=Ancient Pages|access-date=2018-01-28|language=en-US}}</ref> Verktøy som er laget av moderne mennesker i [[Jebel Faya]] i [[de forente arabiske emirater]], er 125&nbsp;000 år gamle.<ref name="Lawler">{{cite journal |author= Lawler Andrew |year= 2011 |title= Did Modern Humans Travel Out of Africa Via Arabia? |journal= Science |volume= 331 |issue= 6016 |page= 387 |doi= 10.1126/science.331.6016.387 |pmid= 21273459 |bibcode= 2011Sci...331..387L}}</ref> I [[Apidimagrotten]] på vestkysten av [[Manihalvøya]] i det sørlige [[Hellas]] ble det i 1974 gjort et funn av et kranium (''Apidima 1'') som er 210&nbsp;000 år gammelt.<ref>[https://www.archaeology.org/news/7819-1190711-greece-modern-human Possible Early Homo Sapiens Skull Identified in Greece], archaeology.org, 11. juli 2019</ref><ref>Enrico de Lazaro: [http://www.sci-news.com/othersciences/anthropology/apidima-2-skull-early-homo-sapiens-07377.html Enigmatic Skull Found in Greece Suggests Early Homo sapiens Reached Europe 210,000 Years Ago], sci-news.com, 11. juli 2019</ref>

I 2017 ble et kranium av ''arkaisk homo sapiens'' fra [[Jebel Irhoud]] i [[Marokko]], datert til å være 315&nbsp;000 år gammelt. Dette førte ''arkaisk homo sapiens'' enda lengre bakover i tid, og flyttet oppmerksomheten til [[Vest-Afrika]] som et mulig opphavssted.<ref>{{cite journal|first1=J.-J.|last1=Hublin|first2=A.|last2=Ben-Ncer|first3=S. E.|last3=Bailey|display-authors=et al.|year=2017|title=New fossils from Jebel Irhoud, Morocco and the pan-African origin of ''Homo sapiens''|journal=Nature|volume=546|issue=7657|pages=289–292|doi=10.1038/nature22336|pmid=28593953|bibcode=2017Natur.546..289H|url=https://kar.kent.ac.uk/62267/1/Submission_288356_1_art_file_2637492_j96j1b.pdf}}</ref>
[[Fil:BOU-VP-16-5.jpg|thumb|upright|Barnekraniet BOU-VP-16/5 fra [[Etiopias nasjonalmuseum]].{{byline|Foto: Alessandrosmerilli|5. mars 2013}}]]
I 2019 valgte White et al å beholde benevnelsen ''homo sapiens idaltu''; de argumenterte med at den «i stor grad var avhengig av diskrete trekk», mens Mcarthy og Lucas «fokuserte utelukkende på grove kraniemål». Videre mente White et al at debatten om [[taksonomi]]ske merkelapper var mindre viktig enn forståelsen av trender i menneskelig evolusjon.<ref>{{cite book|url=https://www.researchgate.net/publication/332350904|first1=Y.|last1=Sahle|first2=Y.|last2=Beyene|first3=A.|last3=Defleur|display-authors=et al.|year=2019|chapter=Human emergence: Perspectives from Herto, Afar rift, Ethiopia|title=Modern Human Origins and Dispersal|publisher=Kerns Verlag|pages=117–121|isbn=978-3-935751-30-8}}</ref>