Redigerer Homer (avsnitt)

== Homers ettermæle ==
Etter det vestromerske keiserdømmets kollaps på 400-tallet forsvant greskkunnskapene i Vest-Europa gradvis. Lærdom ble formidlet på [[latin]]. Selv de hellige skriftenes greske og [[hebraisk]]e originaltekster ble erstattet med den latinske oversettelsen ''[[Vulgata]]''. Da [[Petrarca]] gjennom en [[Det bysantinske riket|bysantinsk]] ambassadør fikk tak i et Homer-manuskript, kunne han ikke lese det, noe han beklagende skrev til forfatteren med adresse i dødsriket. Vinteren [[1358]]/59 lærte Petrarca imidlertid den greskkyndige Leontius Pilatus fra [[Calabria]] å kjenne, som også tilskyndet at [[Boccaccio]] oversatte ''Iliaden'' og ''Odysseen'' til latin i årene frem til [[1362]]. 

Da [[Konstantinopel]] ble erobret av [[Tyrkia|tyrkerne]] i [[1453]], flyktet mange lærde til Vesten, medbringende bøker og dokumenter. Disse [[eksil]]-grekerne under [[Medici]]-familiens beskyttelse slo seg for en stor del ned i [[Firenze]], som ble et sentrum for [[renessanse]]ns blomstring. Nylesingen av de greske klassikerne fikk avgjørende betydning i den prosessen. Den første boken trykt med greske bokstaver ble utgitt i [[Brescia]] i [[1474]]. Det var en [[parodi]] på Homer, ''[[Batrachomyomachia]]'' («Krigen mellom frosker og mus»), og etter alt å dømme skrevet til greskundervisning. Først i [[1488]] utkom en førsteutgave av Homer i [[Firenze]]. Eksilgrekeren Demetrios Khalkondyles hadde samlet ''Iliaden, Odysseen, Batrachomyomachia'' og de homeriske hymnene. 

Da vesteuropeere på [[1500-tallet]] for alvor begynte å lese Homer, ble han likevel utklasset av [[Vergil]]. I sine syv bøker om diktekunst, ''Poetices libri septem'' fra [[1561]], kritiserte Julius Cæsar Scaliger (1484-1558)<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/13506a.htm «Julius Caesar Scaliger», ''Catholic encyclopedia]</ref> Homer for umoral. Gudene gir seg av med [[utukt]] og [[incest]], og inkonsekvensene får diktene til å fremstå dumme i Scaligers øyne, som når [[solgud]]en, som angivelig «''allting kan se og allting kan høre''», får høre av andre at Odyssevs' menn har stjålet oksene hans, for selv verken så eller hørte han det. Attpåtil beskriver Homer Akilles som «rappfotet» når helten sitter oppløst i tårer.<ref>[[Jon Haarberg]]: «Brennende kjærlighet», ''Antikken i ettertiden'' (s. 80-4), Universitetsforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-15-01482-1</ref>