Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

===Utenrikspolitikk og grensenderinger 1918–1941===
[[Fil:Hungary in 1941 with territories annexed in 1938-1941.png|miniatyr|Ungarns territoriale ervervelser 1938–1941. Grensene ble endret ved «den første Wien-[[voldgift]]en» (det sørlige Slovakia og sørlige Karpato-Ruthenia, 1938), «den andre Wien-[[voldgift]]en» (det nordlige [[Transilvania]], 1940), ved annekteringen av [[Karpato-Ruthenia]] og ved erobringen av et mindre område fra Jugoslavia ([[Bačka]]).<ref name="Cosman" />]]
{{se også|Münchenavtalen|Republikken Slovakia|Den slovakisk-ungarske krig}}
Nesten halvparten av de drepte under holocaust i Ungarn var innbyggere av områder som i mellomkrigstiden tilhørte [[Tsjekkoslovakia]] (Karpato-Ruthenia og det sørlige Slovakia) og [[Romania]] (deler av [[Transilvania]]). Ved grenseendringene 1938–1940 kom en stor jødisk befolkning under ungarsk styre.<ref name="USHMMdeaths" /><ref name="Cole1995" />

Ungarn avsto ved [[Trianon-traktaten]] av 1920 etter [[første verdenskrig]] det såkalte ''Felvidék'' eller Øvre Ungarn (Slovakia og Karpato-Ruthenia) til den nye republikken [[Tsjekkoslovakia]] og [[Transilvania]] til Romania. Omkring 4 millioner etniske ungarere havnet da i nabolandene. Tilbakeføring av disse områdene var en sterk drivkraft i ungarsk politikk i mellomkrigstiden. De patriotiske bevegelsene som oppsto i denne tiden var også opptatt av «jødespørsmålet». Etter 1920 ble Ungarn en langt mer etnisk homogen stat og «madjariserte» jøder ble uviktige som motvekt mot andre folkeslag i landet.{{sfn|Braham|2002|p=31}}

Østerrike, Italia og Ungarn signerte i 1934 [[Romaprotokollene]] som omhandlet økonomisk samarbeid, samtidig hadde partene oppdeling av Jugoslavia i baktankene. Hitler tilbød i 1937 utenriksminister [[Kálmán Kánya]] området Felvidék i bytte mot ungarsk støtte til Hitlers politikk overfor Tsjekkoslovakia. I 1938 avslo Ungarn å støtte Tyskland militært under [[Sudetenkrisen]] og Italia støttet Ungarns krav om felles grense med Polen. Anti-sovjetiske holdninger var en viktig bakgrunn for Ungarns utenrikspolitiske orientering.<ref name="Ward">{{Kilde artikkel|tittel=The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcv004|url=https://academic.oup.com/hgs/article/29/1/76/625383|dato=2015-04-01|forfattere=|fornavn=James Mace|etternavn=Ward|via=|serie=1|språk=en|bind=29|hefte=|sider=76–108|issn=8756-6583|besøksdato=2019-09-16|sitat=The 1938 First Vienna Award obliged Slovakia to cede substantial territories to Hungary. For many Slovaks, the logic of ethnic borders transformed Jews into, or confirmed them as, “security threats,” accentuating the goal of ethnic homogeneity as a defense against Hungarian irredentism. … Hungarian irredentism sought to regain territories lost as a result of the 1920 Treaty of Trianon. Among the most important of these lands were the Felvidék (the Czechoslovak provinces of Slovakia and Subcarpathian Rus') and Transylvania (which Romania had gained).  … Strengthening the radicals' case was a November 1937 meeting between German Chancellor Adolf Hitler and Hungarian Foreign Minister Kálmán Kánya at which Hitler revealed his intention to dismember Czechoslovakia.}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203170390 | isbn = 8203164935 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012 | side = }}</ref><ref name="Wagner" /><ref name="Winchester">{{Kilde artikkel|tittel=Hungary and the “Third Europe” in 1938|publikasjon=Slavic Review|doi=10.2307/2495494|url=https://www.cambridge.org/core/journals/slavic-review/article/hungary-and-the-third-europe-in-1938/3E19DFA630F62DD5FC10DBBCA557AD68|dato=1973|forfattere=|fornavn=Betty Jo|etternavn=Winchester|via=|serie=4|språk=en|bind=32|hefte=|sider=741–756|issn=0037-6779|besøksdato=2019-09-11|sitat=}}</ref> Blant konservative i Ungarn var det fra 1938 ideer om å skape «et tredje Europa» som motvekt til tysk dominans, dette skulle være en nøytral blokk bestående av Polen, Ungarn, Romania, Jugoslavia og Italia. Ideen forutsatte en felles ungarsk-polsk grense og var dermed fiendtlig til Tsjekkoslovakia. Tysklands raske manøver med Anschluss i mars 1938 gjorde ungarske politikere nervøse.<ref name="Ward2015" />

Ifølge et tillegg til [[Münchenavtalen]] i 1938 måtte Tsjekkoslovakia innen 3 måneder løse problemet med polske og ungarske minoriteter innenfor landets grenser. Mussolini sto bak dette tillegget til avtalen fordi han fortsatt håpet på å få i stand en blokk sammen med Ungarn og Polen og fordi han ville pleie forholdet til Ungarn. Det ble det forhandlet om grenseendringer i Wien 2. november 1938 («den første Wien-voldgiften»). Om Ungarn fikk overta hele Slovakia med Ruthenia ville Ungarn danne en barriere mot tysk ekspansjon østover, den tyske utenriksministeren [[Joachim von Ribbentrop]] støttet derfor Slovakia ved forhandlingene.<ref name="Wagner" /><ref name="Ward2015" /> Ungarn fikk ved [[voldgift]]en overført et areal på {{formatnum:11900}} km² langs Slovakias sørlige grense, inkludert landets nest største by [[Košice]]. Dette området hadde {{formatnum:870000}} innbyggere, hvorav {{formatnum:44000}} jøder, området var for øvrig nær 90 % etnisk ungarsk. I Košice bodde det omkring {{formatnum:12000}} jøder, og disse utgjorde 20 % av byens befolkning.<ref name="Chichopek">Cichopek-Gajraj, A. (2014). ''Beyond violence: Jewish survivors in Poland and Slovakia, 1944–48.'' Cambridge University Press.</ref>{{rp|11}}<ref name="Funnemark" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/pain-remains-for-slovak-holocaust-survivor/a-16541205|tittel=Pain remains for Slovak Holocaust survivor {{!}} DW {{!}} 23.01.2013|besøksdato=2019-04-01|forfattere=|dato=23. januar 2013|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=Deutsche Welle|forlag=|sitat=Until 1938, Kosice had been a thriving city in eastern Czechoslovakia. Hungarians, Germans, Slovaks and Jews - 12,000 of them, 20 percent of the population - lived alongside each other in relative harmony.}}</ref> Ved samme forhandlinger fikk Ungarn i tillegg tildelt en stripe av [[Karpato-Ukraina]] (Karpato-Ruthenia) inkludert hovedbyene [[Uzjhorod]] og Mukatsjeve. Ungarn okkuperte resten av Karpato-Ruthenia etter Tsjekkoslovakias oppløsning 15. mars 1939, under navnet Kárpátalja.<ref name="Wyman" /><ref name="Ward2015"/><ref name="Elster1939" />

[[Fil:PérdidasTerritorialesRumanas1940-ro.svg|miniatyr|Romanias grenser i 1940 etter «den andre Wien-voldgiften». Innenfor disse grensene overlevde de fleste jøder krigen. I det nordlige Transilvania, avstått til Ungarn i 1940, ble de jødiske innbyggerne deportert til Auschwitz.<ref name="Cosman" />]]

[[Karpato-Ruthenia]] strekker seg sørover fra [[Karpatene]], med hovedbyene i overgangen mellom det ungarske slettelandet og fjellene. Over 60 % ({{formatnum:445000}} personer) av befolkningen før krigen var [[rutenere]] og omkring {{formatnum:115000}} var etniske [[madjar]]er. Jødene var med sine {{formatnum:100000}}–{{formatnum:110000}} personer den tredje største etniske gruppen og utgjorde 15 % av befolkningen i regionen. I tillegg var det et lite antall etniske tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere.<ref name="Segal" /> I Karpato-Ruthenia arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på [[tsjekkisk]]-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.<ref name="Wyman">Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). ''The world reacts to the Holocaust.'' Johns Hopkins University Press, Baltimore.</ref>

====Transilvania====
Ved «den andre Wien-voldgiften» fikk Ungarn overført det nordlige [[Transilvania]] (inkludert hele Maramureș og deler av Crișana med [[Oradea]]) fra Romania.<ref name="Cosman">{{Kilde artikkel|tittel=Rational and Irrational Beliefs and Coping Strategies Among Transylvanian Holocaust Survivors: An Exploratory Analysis|publikasjon=Journal of Loss and Trauma|doi=10.1080/15325024.2012.687322|url=https://doi.org/10.1080/15325024.2012.687322|dato=2013-03-01|forfattere=|fornavn=Ioana|etternavn=Cosman|etternavn2=Macavei|fornavn2=Bianca|etternavn3=Sucala|fornavn3=Madalina|etternavn4=David|fornavn4=Daniel|via=|serie=2|bind=18|hefte=|sider=179–194|issn=1532-5024|besøksdato=2019-09-08|sitat=All of the Jewish population from northern Transylvania (with the exception of those who were in forced labor detachments) was sent to Auschwitz during the months of May and June 1944. Prior to deportation, ghettos were established in the main towns of the region within areas surrounded by barbed wire, but mostly inside brick factories that were no longer in function. The Jews were kept in these ghettos for 3 to 4 weeks, some of them being tortured to confess where they had hidden their belongings.}}</ref><ref>Stahel, D. (Ed.). (2017). ''Joining Hitler's Crusade: European Nations and the Invasion of the Soviet Union, 1941''. Cambridge University Press.</ref> Området er på {{formatnum:43104}} km<sup>2</sup> og hadde før krigen en befolkning på 2,6 millioner hvorav jødiske innbyggere utgjorde omkring {{formatnum:135000}}–{{formatnum:146000}} personer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Romania and the Holocaust: Events Contexts Aftermath|etternavn=Geissbühler|fornavn=Simon|utgiver=Columbia University Press/Ibidem|år=2016|isbn=|utgivelsessted=New York/Stuttgart|side=|sider=|kapittel=|sitat=An additional 135,000 Romanian Jews under Hungarin control in Northern Transylvania also perished in the Holocaust as did some 5,000 Jews in other countries.}}</ref>{{sfn|Braham|2000|p=29}} Ifølge Ungarns folketelling i 1941 utgjorde den jødiske befolkningen {{formatnum:164052}} mens det var 1,34 millioner etniske ungarere (52 % av befolkningen). Jødene i Transilvania var skeptiske til økende antisemittisme i Ungarn, men ønsket grenseendringen velkommen. En god del jøder flyttet fra det sørlige Transilvania over delelinjen til ungarsk-kontrollert område blant annet på bakgrunn av antisemittisme og antijødiske tiltak fra den rumenske regjeringen. Mens Romania hadde kontroll over Transilvania sørget regjeringen for å fylle offentlige stillinger med etniske rumenere og jødene ble syndebukker for de etniske ungarernes frustrasjon.<ref name="Horvath" />

Omkring hundretusen etniske ungarere flyttet til Transilvania over den tidligere grensen, og rundt hundretusen flyttet fra områder under rumensk kontroll. Tilflyttede etniske ungarere slo seg ned i byer på jakt etter arbeid og kom der i konkurransesituasjon med de lokale jødene som stort sett bodde i byene og livnærte seg som kjøpmenn, håndverkere og advokater. I 1940 ble venstreorienterte, sosialdemokratiske, og liberale aviser og tidsskrift forbudt av regjeringen og offentligheten ble preget av høyrevridde og antisemittiske aviser. Fra 1941 fikk ytre høyre i Ungarn fotfeste i Transilvania, blant annet Pilkorsbevegelsen. I 1942 ble det fremmet krav om å etablere en statlig etat til å forberede eventuell forflytning av den jødiske befolkningen som ifølge dette kravet skulle holdes adskilt fra kristne inntil de forlot landet for godt.<ref name="Horvath" /> Området hadde rundt {{formatnum:60000}} [[Siebenbürgen-sakserne|etnisk tyske]] innbyggere og disse fikk anledning til å utvandre til Tyskland innen to år. Innbyggere av området fikk anledning til å velge rumensk statsborgerskap innen seks måneder, og forpliktet seg da til å flytte til rest-Romania.<ref name="Wachenheim">Wachenheim, H. (1942). [https://www.foreignaffairs.com/articles/poland/2016-10-31/hitlers-transfers-population-eastern-europe-excerpt Hitler's transfers of population in Eastern Europe]. ''Foreign Affairs,'' 20(4), 705-718.</ref>

====Invasjon av Bačka====
Ungarn okkuperte jugoslavisk [[Bačka]] (ungarsk: ''Bácska'' som var del det historiske Ungarns sørlige områder kalt ''Delvidek'') i 1941 etter [[invasjonen av Jugoslavia]]. Okkupasjonen var over i 1944, og området ble en del av [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia]].<ref name="Braham" /> Før krigen bodde omkring {{formatnum:15000}} jøder i Bačka (i hele [[Vojvodina]] var det {{formatnum:19290}} jøder) og disse utgjorde omkring 20 % av Jugoslavias jødiske befolkning. Jødene i Bačka brukte hovedsakelig [[jiddisch]], og ble regnet som [[askenaser]].<ref>Byford, Jovan (2011). The Collaborationist Administration and the Treatment of the Jews in German-Occupied Serbia. I Ramet, Sabrina P.; Listhaug, Ola (eds.). ''Serbia and the Serbs in World War Two.'' London, England: Palgrave Macmillan. pp. 109–127. ISBN 978-0-230-27830-1.</ref><ref name="TRAMES">Terzić, A., & Bjeljac, Ž. (2014). THE EXTERMINATION OF JEWISH POPULATION AND HERITAGE IN BAČKA REGION OF AP VOJVODINA (SERBIA). ''TRAMES: A Journal of the Humanities & Social Sciences'', 18(1).</ref> Området hadde omkring {{formatnum:190000}} [[Donauschwabere|etnisk tyske]] innbyggere.<ref name="Wachenheim" /> Jugoslavia hadde etter tysk press innført antijødiske lover i 1940.<ref name="ReferenceA"/>