Redigerer Holocaust i Tyskland (avsnitt)

==== Krystallnatten ====
Med [[Krystallnatten]] i 1938 ble de antijødiske tiltakene trappet opp. Krystallnatten 9-10. november 1938 ble iscenesatt av Hitler og Goebbles som ikke informerte Heydrich.<ref name="Mullender">{{Kilde artikkel|tittel=Book Review: The SS: A New History by Adrian Weale|publikasjon=War in History|doi=10.1177/0968344511422316e|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0968344511422316e|dato=2012|fornavn=Richard|etternavn=Mullender|serie=1|språk=en|bind=19|sider=107–110|issn=0968-3445|besøksdato=2023-08-03}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Kristallnacht 1938|etternavn=Steinweis|fornavn=Alan E.|utgiver=Harvard University Press|år=2009|isbn=9780674036239|utgivelsessted=Massachusetts}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/docs/riots-of-kristallnacht-heydrich-instructions.html|tittel=Riots of Kristallnacht – Reinhard Heydrich's Instructions, November 1938|besøksdato=6. august 2023|forlag=[[Yad Vashem]]|sitat=Places of business and apartments belonging to Jews may be destroyed but not looted. The police is instructed to supervise the observance of this order and to arrest looters.}}</ref> Heydrich instruerte om at ødeleggelse av synagoger og jødiske gravlunder ikke skulle straffeforfølges, mens han lovet å straffeforfølge de verste overgriperne (drap, utpressing og plyndring) særlig slike som ikke hadde såkalt idealistiske motiver. Göring var oppbragt over Krystallnatten fordi ødeleggelsene skadet hans anstrengelse for å gjenreise tysk økonomi.<ref>Clark, R. S. (2002). The Interrogation of Karl Hermann Frank & the Kristallnacht Documents. ''Rutgers Journal of Law & Religion'', 4, 90.</ref><ref>McKale, D. (1973). A Case of Nazi" Justice": The Punishment of Party Members Involved in the Kristallnacht, 1938. ''Jewish Social Studies'', 35(3/4): 228-238.</ref> Samtidig beordret Heydrich internering av tusenvis av jøder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Reinhard-Heydrich|tittel=Reinhard Heydrich {{!}} Life & Assassination {{!}} Britannica|besøksdato=2023-08-05|dato=2023-07-04|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

Ulike grener av naziregimet, særlig [[Gestapo]] og [[Sicherheitsdienst]] (SD), hadde ulike syn i jødespørsmålet. Først i 1938 ble de antijødiske tiltakene mer samordnet. De tyske jødenes pass ble da stemplet med ''J'' etter påtrykk fra Sveits og Sverige, slik at de to landene kunne nekte jødiske flyktninger adgang uten å stenge andre tyske borgere ute. Jødiske barn ble i november nektet å gå på vanlige skoler og jøder ble fratatt førerkort. Omkring 26.000 tyske jøder ble internert. I 1939 ble jøder fratatt radioapparater.<ref name="Skjonsberg" /><ref name="Skjonsberg" /><ref name="Knutsen">Knutsen, Anund Haenlein (1997): ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/14110/knutsen.pdf Veien til Auschwitz - hvor krokete var den?]''. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.</ref> I september 1941 påla tyske myndigheter jøder i landet å bære en gul stjerne synlig på yttertøyet og jøder fikk ikke bruke offentlig transport.<ref name=":0" />

Det tyske regimets antijødiske agitasjon forble vag og generell etter Krystallnatten: Jødedommen skulle «forsvinne» uten at dette ble konkretisert som massedrap. Dokumentet fra Wannsee-konferansen er også kamuflerende i ordbruken. Under krigen ble tyskere stilt for retten og henrettet for å ha spredd rykter om folkemord. SS-øverstkommanderende [[Heinrich Himmler]] understreket overfor SS-ledere at det skulle ties om jødeutryddelsene.<ref>[[#refHetland2012|Hetland (2012)]] s. 8-9, 11.</ref>