Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

=== Fascist-bevegelsen og antisemittiske holdninger i Norge ===
[[Fil:Hvem er Hvem i Jødeverden, 3. udgave.jpg|mini|[[Mikal Sylten]]s ''Hvem er Hvem i Jødeverden samt fortegnelse over fremmedes forretninger i Norge'' ble utgitt som vedlegg til det antisemittiske ''[[Nationalt Tidsskrift]]'' første gang i 1925.]]
[[Fil:Reichsführerschule der NSDAP Geschäftsstelle Schellingstraße 50 (?) München SS Schutzstaffel members c. 1932 Hitler Heinrich Himmler Kurt Kühme Adolf Egeberg jr etc National Archives NARA Unrestricted No known copyright 242-HF.jpg|thumb|Journalisten og antisemitten [[Adolf Egeberg jr.]] (1909–1972) som «fører» i det vesle [[Norges Nasjonalsocialistiske Arbeiderparti]] på kurs med [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[Heinrich Himmler|Himmler]] i Mûnchen 1932. Egebeberg står på kne, med egenkomponert uniform og hakekorsbind, til høyre i første rekke. {{Byline|[[National Archives and Records Administration|NARA]]}}]]

[[Den russiske revolusjon]] og de andre etterdønningene etter første verdenskrig bidro til å nøre opp under frykten for kommunismen i borgerlige miljøer, og anti-revolusjonære holdninger smeltet ofte sammen med antisemittiske holdninger til en forestilling om «bolsjevikjøden».<ref name=":6" />

[[Generalstaben (Norge)|Generalstabens]] etterretningskontor ledet arbeidet med å overvåke venstreorienterte miljøer, og mange jøder i Norge ble mistenkt for å stå i forbindelse med de russiske kommunistene. Generalstaben så også på [[Sionisme|sionistbevegelsen]] som høyst suspekt, og rapporterte til Kristiania-politiet i 1919 om hvordan sionistene til en og samme tid både arbeidet for «jødeverdensherredømme ved kapital» og for å «nedkjempe den bestående samfunnsordning ved hjelp av bolsjevismen, for så å proklamere Jøde-herredømmet».<ref name=":6">[[#refJohansen1984|Johansen (1984)]] s. 27-32.</ref>

Den borgerlige pressen drev regelrette antijødiske kampanjer i 1920-årene. ''[[Aftenposten]]'' skrev i 1924 at «vi oversvømmes av alle lands jøder, særlige russiske [&hellip;] [[Osterhaus' gate (Oslo)|Osterhausgaten]] er fremtidens Ghetto eller jødekvarter. Men bare vent, om noen tid finder vi dem som smarte eiere av villaer paa Vestkanten.» Da høyesterettsadvokat [[Eivind Saxlund]] saksøkte kritikere av kampskriftet «Jøder og Gojim»<ref>{{Kilde bok | forfatter = Saxlund, E. (1858-1936) | utgivelsesår = 1911 | tittel = Jøder og Gojim | utgivelsessted = Christiania | forlag = I hovedkommission hos Aass | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408181 | side = }}</ref> i 1923 fikk han støtte på lederplass i ''[[Nationen]]''; her skrev redaktør [[Thorvald Aadahl]] at Saxlund «kjæmpet en racekamp» mot «[d]en store jødebevægelse som langsomt, men sikkert tar strupetak paa Europa».<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 39-40.</ref><ref>[[#refSimonsen2009|Simonsen (2009)]] s. 47.</ref> Holdninger som disse gikk gradvis av moten i norske borgerlige aviser, og utover i 1930-årene ble den antisemittiske retorikken betydelig nedtonet.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 66.</ref> 

Ifølge [[Bjørn Westlie]] var de antisemittiske holdningene så utbredt i Norge at nazistenes propaganda ikke hadde særlig betydning; for eksempel skrev lokalavisen ''Namdalen'' om «snyltende jødiske dollarkonger» og det katolske tidsskriftet St. Olav støttet «effektiv nasjonal opprensing i Europa».<ref>{{Kilde bok|tittel=Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet.|etternavn=Westlie|fornavn=Bjørn|utgiver=Res Publica|år=2022}}</ref>

Det norske fascistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS) ble stiftet i 1933. Det hadde fra begynnelsen av raseteorier i sitt idégrunnlag. Blant NS' medlemmer var det svært varierende grad av antisemittiske holdninger, og i NS' partiprogram fra 1934 var ikke jøder nevnt.<ref name=":7" />

Ifølge Øystein Hetland (stipendiat ved [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]]) var ikke antisemittisme et dominerende trekk ved NS før krigen. Det forekom at medlemmer, som [[Hans S. Jacobsen]], brøt ut av partiet i frustrasjon over lite fokus på rase og religion. I NS-pressen var det innslag av antisemittisme, og fra 1935 ble det mer antijødisk retorikk fra NS, blant annet i regi av forfatteren [[Halldis Neegaard Østbye]]. [[Leo Trotskij]] var for NS den internasjonale jødebolsjevismen personlig, og partiet anså det som en stor seier da han ble utvist fra Norge etter først å ha fått asyl.<ref name=":7">[[#refHetland2012|Hetland (2012)]], s.13-15.</ref>