Redigerer Holmsbu billedgalleri (avsnitt)

== Støa ==
Fra 1919 leide Sørensen seg inn i et hus eid av Julius Tollefsen i Støa, litt sør for i Holmsbu. Sørensen kjøpte huset i 1929. Inntil 1927 hadde han bodd i Paris, med sommeropphold i Norge. Fra 1927 bodde han i Oslo. Etter 1945 pleide Sørensen å flytte rundt mellom flere steder i løpet av året. Om vinteren pleide han å arbeide hjemme og i atelieret sitt i [[Oslo rådhus]]. Etter påske bodde han i Hakadal, og tidlig på sommeren kom han til Holmsbu. Seinsommeren tilbrakte han i Vinje i Telemark, og om høsten bodde han i Italia. Huset i Støa forekommer sjeldent som motiv i Sørensens arbeider, sjøl om ei rekke av maleriene hans ble malt der. 

=== Husmannsplassen Støa ===
Støa var opprinnelig en husmannsplass under gården Jaren nedre. I første halvdel av 1700-tallet ble plassen kalt Jaren-støa, men etter at eiendommen ble en del av ladestedet Holmsbu i 1757 sees oftere navnet Holmsbu-støa. Huset som Henrik Sørensen eide lå ved siden av de eldste bygningene i Støa. 

De første husmennene som kildene nevner i Støa var Tore Hansen og kona Ingeborg Torkelsdatter, som fikk sønnen David her i 1717. Det er usikkert hvor lenge Tore og Ingeborg bodde i Støa. Ingeborg døde som enke i Holmsbu i 1764, og var da 84 år gammel. På 1720-tallet bodde også Nils Evensen og kona Live Hansdatter i Støa med sine fem barn. 

Nils Ottersen og kona Anne Larsdatter bodde i Støa på 1730-tallet og 1740-tallet. Nils var klokker i Hurums og Strømmens sogn. Som klokker var han også en av de første lærerne i Hurum etter at forordninga om allmueskoler på landet ble innført i 1739, og to av sønnene til Nils og Anne ble også lærere. 

I 1757 ble Støa en del av ladestedet Holmsbu. I denne perioden forsvinner plassen fra kildene, men tradisjonen skal ha det til at enkelte av losene og tollerne, som tidligere hadde pleid å bo på [[Rødtangen]], bodde i Støa i siste halvdel av 1700-tallet og første del av 1800-tallet. Husmannen Erik Larsen og kona Marte Hovelsdatter bodde i Støa tidlig på 1760-tallet, men ellers er lite kjent om dem. 

Mellom 1827 og 1881 nevner kildene at husmannen Arne Trondsen (1802-1881) bodde i Støa. Arne var opprinnelig fra gården Skjeldrum nordre i [[Skoger]], men han arbeida som fisker og fiskehandler i Holmsbu. Han gifta seg med Marie Evensdatter fra Hurum i 1827, og de fikk to barn sammen. 

=== Bygningene i Støa ===
I 1846 viser en branntakst at det stod fire hus i Støa. Av disse står nå den såkalte "Visiterbygningen" og et gammelt våningshus, som nå blir benytta som galleri, igjen. Våningshuset var 11,3 meter langt og 6 meter bredt, var bordkledd, rødmalt, og tegltekt. Huset hadde dagligstue, kjøkken, nordloft og kvistværelse. På nordsida var det svalgang med trapp opp til loftet. Det var også en svalgang med bod på sørsida av huset. Nord for våningshuset lå det et fjøs med plass til to kuer, og ved sjøen stod det en sjøbod. 

I 1857 ble våningshuset ombygd, da svalgangen på sørsida ble fjerna, og det ble bygd et tilbygg med kammers og soverom. Seinere på 1800-tallet ble også den nordre svalgangen fjerna, og et rom bygd til der den hadde stått. 

=== Kunstnerne i Støa ===
På begynnelsen av 1900-tallet bodde Gunhild Rød i Støa. Om sommeren leide hun ut rommene i husene til leieboere, mens hun sjøl flytta ut i sjøboden. På den tida var husene malt i sink-grønt, med hvite vinduskarmer. Mellom 1911 og 1919 leide Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen rom av Gunhild. I 1911 malte Wold-Torne hovedverket "''Innseilingen til de lykkeliges øer''" her. Fra 1913 av leide også Henrik Sørensen rom i nabohuset, som skal være bygd i 1831. Han kjøpte huset i 1929.<ref>Wahl, Cecilia. 2011. Støa. ''Årbok for Hurum 2011'', s. 21-24.</ref> 

I 1967 overtok Hurum kommune de to eldste bygningene i Støa, og det gamle våningshuset har blitt brukt til kunstutstillinger og arrangementer.