Redigerer Hjort (avsnitt)

== Atferd ==
Hjorten er et [[fluktdyr]] og har store øyne med godt vidsyn, som lett oppdager bevegelse, og godt utviklet hørsel og luktesans. Det er svært skye dyr, som raskt oppdager fare og flykter, og farten kan komme opp i 60 km/t eller mer. Hjorten har tilpasninger som gjør at dyra letter tar seg frem i nesten alle typer terreng. I tett kratt vipper forøvrig bukken hodet bakover og legger geviret på ryggen, så det ikke er til hinder. Av sansene til hjorten er luktesansen den desidert beste og viktigste. Et vinddrag er nok for identifisering av fare via luktesansen. I gode vindforhold har hjorten en luktradius på kilometer. Hjorten har også godt nattsyn og skarp hørsel.

I Norge har hjort tradisjonelt vært knyttet til Vestlandet, men i mildere vintre og mer [[lauvtrær]] har med tiden ført til at arten har spredt seg til store deler av landet. Nå har hjorten også blitt tallrik på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]], og norsk hjort står nå på trappene til å invadere Sverige. Godt hjulpet av en mindre tallrik populasjon av [[elg]] {{nowrap|(''Alces alces'')}} overtar nå hjorten mange steder. Større utbredelse av hjort har økonomiske fordeler for noen (for eksempel jaktmuligheter), men også økte kostnader (for eksempel kollisjoner med kjøretøyer eller skader på avlinger), som kan forme folks generelle oppfatning av den sterkt økende norske bestanden. Tilsvarende scenarioer finner man også andre steder i Europa.<ref name="Valente ''et al.'' (2020)"/>

Om sommeren trekker hjortene ofte opp i fjellet på leting etter det beste gresset. På denne årstiden går bukker ofte i små grupper eller alene, og dette gjør også koller med kalver. Når høsten kommer og paringssesongen (brunsten) starter, skiller bukkene lag og starter sine brunstaktiviteter. Om vinteren samles hjortene ofte i store grupper i granskoger eller andre steder med ly og varme, gjerne i tilknytning til områder med mulighet for matauk. Når våren kommer, beveger de seg ofte i åpent lende på leting etter mat, ofte helt inntil gårdstun for å spise de første grasstråene. Når den verste sulten har blitt dekket på våren, oppløses de store gruppene, og dyra går inn i sommergrupperinger.

=== Forplantning ===
[[Fil:Hirschkampf.jpg|miniatyr|I [[brunst]]en konkurrerer bukkene om retten til å kunne formere seg.]]
Hjorten er [[polygami|polygam]] og bukkene kan pare seg med flere hinder i samme sesong. Dyra blir kjønnsmodne etter cirka 1,5 år, men regnes ikke som fullt voksne før det er cirka 30 måneder gamle. Det er konkurranse om å kunne kontrollere kollene i brunsttiden, og det er stort sett bare de største og sterkeste bukkene som får paret seg. Størrelsen på geviret spiller en viktig rolle forut for forplantningsprosessen. Voksne bukker konkurrerer om å skaffe seg et harem av koller, og som følge av den intense aktiviteten kan bukkene tape opp mot {{nowrap|20–30 %}} av kroppsvekten i denne perioden. Herskeren over kollene i haremet vil forsøke å hindre andre bukker i å pare seg, men utfordres ofte av andre bukker. Når det skjer så hender det at yngre bukker klarer å snike til ei paring, typisk mens to større bukker slåss om retten til å kontrollere haremet.

Kolla går drektig i omtrent åtte måneder før hun føder, normalt kun én kalv. I Norge skjer kalvingen helst rund månedsskiftet [[mai]]/[[juni]], men dette kan variere fra land til land. Kalven dier mora i cirka sju måneder. Kalven ligger stort sett å trykker den første tiden, men etter ei ukes tid er den er sterk nok til å følge mora til flokken. I denne perioden avbryter hun stadig beitingen for å die kalven, som vokser raskt. Kalven vil følge mora og lærer matvaner og atferdsmønster i omkring ett år, til hun føder en ny kalv. For bukkekalver kan det nære båndet til mora vare i opp mot to år, mens unge koller kan holde seg sammen med mora i flere år.

=== Ernæring ===
Hjorten er en [[planteetere|planteeter]] som ofte karakteriseres som en såkalt ''mellombeiter''. Dette betyr at den beitemessig plasserer seg mellom de artene som beiter mest selektivt (typisk [[elg]] og [[rådyr]]) og typiske grovfôrbeitere som [[tamsau|sau]] og [[storfe]]. Beitingen foregår for en stor del om natten, men også i grålysningen og skumringen. I vinterhalvåret er [[røsslyng]] og [[einer]] to [[nøkkelart]]er, men hjorten spiser også knopper, kvister og [[lav]] fra trestammer i denne tiden. Også basten, det myke skinnet på geviret, blir skrapet av om høsten og gjerne spist. [[Alm]], [[Bjørkeslekten|bjørk]] og [[rogn]] er tresorter den beiter på. Fra sommerhalvåret er det også en kjent sak at hjorten begir seg på bondens avlinger, noen steder i så stort monn at det økonomiske tapet blir et stort problem.<ref name="Bondebladet (2021)"/> I mineralfattige områder hender det også at hjorten gnager i seg sitt eget gevir etter at det er felt.