Redigerer Hjerte (avsnitt)

====Kontraksjon og frekvens====
[[Fil:Apikal4D.gif|thumb|350 px|En tredimensjonal [[ekkokardiografi]]sk framstilling av et hjerte. Det store bildet viser hjertet sett fra spissen (apeks) inn mot klaffene. Om lag halve hjertekammeret, mot spissen, er fjernet. De to små bildene til venstre viser todimensjonale snitt, der hjertet står opp-ned. Øverst til venstre ser en de fire kamrene og klaffene mellom for- og hjertekammer, nedenfor ser en de venstresidige strukturene, blant annet mitral- og aortaklaffen. Se tegningen under for forklaring på 3D-bildet.{{byline|Kjetil Lenes}}]]
[[Fil:Apikal4D explained.png|thumb|Forklaring til det ekkokardiografiske 3D-bildet. MV: mitralklaffen, AV: aortaklaffen, TV: trikuspidalklaffen. Den røde linja viser hvor den øvre venstre 2D-sløyfa er tatt fra, den blå linja viser til den nedre. Den hele linja er skilleveggen (septum) mellom hjertekamrene, og ytterveggen. Den stiplede linja er yttervegg som ikke er med. {{byline|Kjetil Lenes}}]]
Muskelsammentrekningen (''kontraksjonen'') i hjertet settes i gang av en spontan [[depolarisering]] i selve hjertemuskelen. Dette skiller den fra [[skjelettmuskulatur]] som er avhengig av en [[nerveimpuls]] for å kontrahere. [[muskelfiber|Muskelfibrene]] i hjertet er organisert for å utføre en hensiktsmessig kontraksjon av hjertet:

'''Sinusknuten''' utgjør den delen av muskelen som har raskest depolariseringsfrekvens (ca. 100 slag i minuttet). Dette gjør at denne normalt setter i gang kontraksjonene i hjertet, og styrer dermed frekvensen. Den fungerer som hjertets naturlige [[pacemaker]]. Videre brer impulsen seg nedover i hjertet til forkamrene (se over) slik at disse kontraherer (og pumper dermed blodet inn i hjertekamrene).

Deretter når impulsen '''AV-knuten''' (atrioventrikulærknuten) som forsinker impulsen før den slipper den videre ned til hjertekamrene. Dette er hensiktsmessig for at blodet skal rekke å fylles over i ventriklene før disse kontraherer. AV-knuten har en naturlig depolariseringsfrekvens på ca. 40 slag i minuttet, og blir derfor normalt overstyrt av sinusknuten.

'''His-bunten og purkinjefibrene''' er spesialiserte muskelfibre som leder impulsen raskere enn vanlige hjertemuskelfibre. De sørger for at impulsen brer seg så raskt som mulig til begge hjertekamre for at de skal kontrahere synkront. Disse har en naturlig depolariseringsfrekvens på ca. 20 slag i minuttet.

[[Hjertefrekvens|Hjertets frekvens]] styres av 3 mekanismer som alle utøver sin påvirkning på sinusknuten:
* Øker kontraksjonsfrekvensen
** Sympatisk innervering (''[[truncus sympaticus]]'')
** Hormonell sympatisk stimulus (''[[adrenalin]]'', og ''[[noradrenalin]]'')
* Reduserer kontraksjonsfrekvensen
** Parasympatisk innervering (''[[nervus vagus]]'')

Under hvile slår hjertet 50&ndash;70&nbsp;ganger per minutt, og hvert hjertekammer pumper ca. 5&nbsp;liter blod per minutt. Under hardt muskelarbeid kan hjertet slå opptil 200&nbsp;ganger per minutt og hvert hjertekammer pumpe 20&ndash;25&nbsp;liter per minutt (hos trente idrettsfolk mer).