Redigerer Hjerne (avsnitt)

==Komparativ anatomi==
[[Fil:Mouse_brain.jpg|thumb|Musehjerne.]]
Det er tre grupper av dyr som har spesielt komplekse hjerner: [[leddyr]] ([[insekt]]er og [[krepsdyr]]), [[blekksprut]]er og lignende [[bløtdyr]], og [[virveldyr]].<ref name="butler">{{cite journal | last = Butler | first = Ann B. | title = Chordate Evolution and the Origin of Craniates: An Old Brain in a New Head | journal = The Anatomical Record | year = 2000 | volume = 261 | pages = 111–125 }}</ref> Hjernen til leddyr og blekkspruter kommer opp fra to parallelle nervetråder som strekker seg gjennom dyrets kropp. Leddyrene har en sentral hjerne med tre deler og store «optiske lapper» bak hvert [[øye]] for synsprosessering<ref name="butler"/>.

Hjernen til virveldyr utvikler seg fra den [[anterior]]e (forreste) delen av et enkelt [[dorsal]]t [[nevralrør]], som senere blir til [[ryggmarg]]en.<ref>{{cite book | authorlink = Eric R. Kandel | last = Kandel | first = ER | coauthors = Schwartz JH, Jessell TM | title = [[Principles of Neural Science]] | edition = 4th ed. | publisher = McGraw-Hill | location = New York | year = 2000 | id = ISBN 0-8385-7701-6 }}</ref> I virveldyr som har [[kranie]]r beskyttes hjernen av skallebeinet. Økende kompleksitet i [[hjernebarken]] korrelerer med [[Fylogenetikk|fylogenetiske]]- og [[Stamtre (evolusjon)|evolusjonære stamtreet]]. Primitive virveldyr som [[fisk]], [[reptil]]er og [[amfibier]] har mindre enn seks lag av nevroner i hjernens ytre lag. Denne formen for hjernebark kalles [[allocortex]].<ref name="martin">{{cite book | last = Martin | first = John H. | title = Neuroanatomy: Text and Atlas | edition = Second Edition | publisher = McGraw-Hill | location = New York | year = 1996 | id = ISBN 0-07-138183-X }}</ref>

Mer komplekse virveldyr som [[pattedyr]]ene har en hjernebark som består av seks lag ([[neocortex]]) i tillegg til allocortex i deler av hjernen<ref name="martin"/>. Hos pattedyr er en sterk folding på hjernebarken karakteristisk for dyr med avanserte hjerner. Foldingene gir en stor overflate med plass for mer grå substans og flere nerveceller på et mindre volum som gjør hjernen kompakt nok til å passe i skallen. Furene mellom foldene kalles ''([[sulci]])'' og foldenes forhøyninger kalles hjernevindinger ''([[gyri]])''. 

Bortsett fra den [[embryologi]]ske inndelingen av hjernen, kan plassering av de spesifikke furene og vindingene, primære sensoriske områder og andre strukturer variere mellom artene. Og selv om menneskehjernens [[histologi]] generelt sett er lik fra person til person, kan den strukturelle [[anatomi]]en variere.

===Virvelløse dyr===
[[Insekt]]enes hjerne består av fire segmenter: ''optiske lapper, protocerebrum, deutocerebrum'' og ''tritocerebrum''. De optiske lappene finnes bak hvert [[øye]], og prosesserer visuell [[sansestimuli|stimuli]]. Protocerebrum inneholder «mushroom bodies» ''([[corpora pedunculata)]]'' som responderer på [[lukt]] og er viktig for [[læring]] og [[hukommelse]], i tillegg til [[central complex]] som spiller en rolle i motorisk kontroll og visuell orientering. Mushroom body-strukturene hos noen [[art]]er, som [[bier]], mottar i tillegg signaler fra [[syn]]ssystemet. Deutocerebrum omfatter [[antennelapp]]ene, som ligner på pattedyrenes [[luktelapp]] ''(bulbus olfactorius)'' og [[mekanosensorisk]] [[neuropil]] som mottar informasjon fra [[berøringssans|berøringsreseptorene]] i hodet og i [[følehorn|antennene]]. Antennelappene til [[fluer]] og [[møll]] er svært komplekse.

Hos [[blekksprut]]er og andre [[bløtdyr]] består hjernen av to regioner: den ''supraesophageale'' og den ''subesophageale'' substansen ([[Latin]]: ''sub'' = under/nedenfor, ''supra'' = over/ovenfor, ''øsofagus'' = spiserør), adskilt av [[spiserør]]et. Substansen over og under spiserøret er forbundet på begge sider av spiserøret av ''basallappen'' og de [[dorsal]]e ''magnocellulære'' lappene. De store optiske lappene blir noen ganger ikke regnet som en del av hjernen, fordi de er atskilt fra den [[anatomi]]sk og bare forbundet med optiske stilker. De optiske lappene prosesserer imidlertid mye visuell informasjon, og er derfor funksjonsmessig en del av hjernen.

===Virveldyr===
[[Telencephalon]], eller [[storehjernen]] ''(cerebrum)'', er den største regionen i hjernen til pattedyr. Denne strukturen er den mest synlige, og hva de fleste assosierer med «hjernen». Hos mennesker har hjernen en sterkt foldet overflate, med dype furer og forhøyninger (hjernevindinger). Hos virveldyr som ikke har storehjerne, er [[metencephalon]] det høyeste senteret i hjernen. På grunn av at mennesket går oppreist, har hjernen en «bøy» mellom [[hjernestammen]] og storehjernen. Andre virveldyr har ikke denne bøyen, derfor kan sammenligning av hjernestrukturer mellom mennesker og andre virveldyr være forvirrende.

Bak (eller ''under'' hos mennesker) storehjernen er [[lillehjernen]] ''(cerebellum)''. Lillehjernen er hovedsakelig involvert i motorisk kontroll<ref>{{cite book | authorlink = Eric R. Kandel | last = Kandel | first = ER | coauthors = Schwartz JH, Jessell TM | title = [[Principles of Neural Science]] | edition = 4th ed. | publisher = McGraw-Hill | location = New York | year = 2000 | id = ISBN 0-8385-7701-6 }}</ref>, og er forbundet til [[pons]] med [[hvit substans]], tykke nervefibre ''(pedunculi cerebellares)''.<ref name="martin"/>. Både storehjernen og lillehjernen er delt i to halvdeler (hemisfærer). Hjernehalvdelene i storehjernen er forbundet med hverandre med [[hjernebjelken]] ''(corpus callosum)'', en struktur bestående av hvit substans. [[Luktelappen]] ''(bulbus olfactorius)'' er en utvekst fra storehjernen av betydelig størrelse hos mange dyr, men hos mennesker og andre [[primat]]er er den relavtivt liten.

Virveldyrenes [[nervesystem]] skiller seg ut med [[encefalisering]] og [[symmetri (biologi)|bilateral symmetri]]. Encefalisering refererer til tendensen mer komplekse organismer har til å utvikle større hjerner gjennom [[evolusjon]]en. Større virveldyr utvikler et komplekst, lagdelt og sammenkoblet nevralt kretssystem. Hos nyere arter som er nært beslektet med de første virveldyrene, er hjernen dekket med [[grå substans]] med en tre-lags struktur ''([[allocortex]])''. Deres hjerner inneholder også hvit substans under overflaten, som består av områder med nervekjerner og nervefibre. Det meste av menneskets hjerne er dekket av [[hjernebark]] ''(cortex cerebri)'', og den har seks lag med [[nervecelle]]r ''([[neocortex]])''.

====Virveldyrenes hjerneregioner====
[[Fil:EmbryonicBrain.svg|lang=no|thumb|300px|Diagram som viser hoveddelene av hjernen til virveldyr på fosterstadiet.]]

Ifølge hierarkiet basert på evolusonær utvikling og utvikling på fosterstadiet er [[ryggstrengdyr]]enes hjerne dannet av tre regioner som senere utvikler seg til fem deler:

*[[Rhombencephalon]] (bakhjernen)
**[[Myelencephalon]]
**[[Metencephalon]]
*[[Mesencephalon]] (midthjernen)
*[[Prosencephalon]] (forhjernen eller framhjernen)
**[[Diencephalon]]
**[[Telencephalon]]

Hjernen kan også klassifiseres etter funksjon, og omfatter da disse delene: 
*[[Det limbiske system]] (følelser)
*[[Sensoriske system]]er
**[[Syn]]ssystemet
**[[Lukt]]esansen
**[[Smak]]ssansen
**[[Hørsel]]ssystemet
**[[Somatosensorisk system]]
*[[Muskel|Motorisk system]]
*[[Hjernebarken|Assosiative områder]]

Fosterutvikling av hjernen hos mennesket:
*25 dager: [[Nevralrør]]
*40 dager: [[Forhjerne]], [[midthjerne]], [[bakhjerne]] og [[ryggmarg]]
*50 dager: [[Telencephalon]] og [[diencephalon]]
*100 dager: Hjernehalvdelene ([[storehjernen]]), [[lillehjernen]], [[pons]] og [[medulla]]

Organisering av den utvokste menneskehjernen:

{|border=1 cellpadding=5 cellspacing=2 style="border:1px solid lightgrey;"
|+
|rowspan=9 bgcolor=#A4A5D6 style="border:1px solid white;"|'''Hjernen''' <br /> (encephalon)
| style="border:1px solid white;" rowspan="5" bgcolor="#CFB0DE" |[[Prosencephalon|Forhjernen]] <br /> (prosencephalon)
| style="border:1px solid white;" rowspan="3" bgcolor="#B5B7E8" |[[Telencephalon]] <br /> ([[storehjernen]])
| style="border:1px solid white;" colspan="2" bgcolor="#C0CDFF" |[[Hjernebarken]]
|-
|bgcolor=#C0CDFF style="border:1px solid white;"|[[Basalganglia]]
|-
|bgcolor=#C0CDFF style="border:1px solid white;"|[[Det limbiske system]]
|-
| style="border:1px solid white;" rowspan="2" bgcolor="#B5B7E8" |[[Diencephalon]]
|bgcolor=#C0CDFF style="border:1px solid white;"|[[Thalamus]]
|-
|bgcolor=#C0CDFF style="border:1px solid white;"|[[Hypothalamus]]
|-
| style="border:1px solid white;" colspan="3" bgcolor="#CFB0DE" |[[Midthjernen]] <br /> (mesencephalon)
|-
| style="border:1px solid white;" rowspan="3" bgcolor="#CFB0DE" |[[Bakhjernen]] <br /> (rhombencephalon)
| style="border:1px solid white;" rowspan="2" bgcolor="#B5B7E8" |[[Metencephalon]]
| style="border:1px solid white;" colspan="2" bgcolor="#C0CDFF" |[[Lillehjernen]]
|-
|bgcolor=#C0CDFF style="border:1px solid white;"|[[Pons]]
|-
| style="border:1px solid white;" colspan="2" bgcolor="#B5B7E8" |[[Myencephalon]] (medulla)
|}