Redigerer Hjalmar Johansen (avsnitt)

== Som nummer to bak Nansen og Amundsen ==

Hjalmar Johansens rolle i norsk polarhistorie er ofte kommet i skyggen av Fridtjof Nansen og Roald Amundsens bragder, som mye skyldes nettopp Hjalmar Johansen.

Under Nordpol-ekspedisjonen med Nansen var Johansen den som var optimistisk, den som unngikk konflikter og tok i et tak. Da Nansen var syk i flere uker på grunn av ryggproblemene han fikk underveis på turen, var det Johansen som tok Nansens utstyr på seg i tillegg til sitt eget, og han måtte av og til hjelpe Nansen, som hadde problemer med å gå, samtidig som han måtte være «sykepleier» for Nansen. Dermed reddet han både seg selv og Nansens liv, samtidig som han reddet Fram-ekspedisjonen og Nordpol-ekspedisjonen, som neppe ville ha fått den plassen de har i dag, hvis Nansen og Johansen hadde omkommet på Nordpolen. Belønningen for dette var at han fikk en kapteinstilling i Forsvaret, mens Nansen ble den store nasjonalhelten og vikingen, verdenskjent og rik. Det er lite trolig at Nansen ville ha oppnådd en slik posisjon hvis det ikke var for at hans reisevenn var nettopp Johansen.

Under Sydpol-ekspedisjonen med Amundsen var Johansen den som reddet Amundsen fra den store skandalen, ved å gi ham muligheten til å utføre sin bragd. Roald Amundsen etterlot flere av sine menn da de måtte vende tilbake til «Framheim» under første forsøk mot Sydpolen. Grunnen til retretten var at det viste seg at de dro ut for tidlig, og dette hadde Johansen advart mot, men Amundsen avviste ham. Hver mann måtte klare seg selv tilbake til leiren, og selv om alle overlevde fikk mange frostskader og mange måtte ligge i sengen i flere dager av utmattelse og sykdom. Johansen var den som kom sist tilbake til basen med Kristian Prestrud på slep og reddet dermed livet hans. På grunn av en krangel med Amundsen etter tilbakekomsten, ble Johansen utelatt fra gruppen som skulle dra til Sydpolen. I stedet ble Johansen sendt på en bi-ekspedisjon ledet av Prestrud som Johansen nettopp hadde reddet. Prestrud var dessuten både yngre enn Johansen og sto under ham på den militære rangstigen.  

[[Fil:Sydpolmedaljen.jpg|thumb|Johansen ble tildelt [[Sydpolsmedaljen]]]]
Johansen måtte forlate Fram da den anløp [[Hobart]] på [[Tasmania]] under tilbakereisen til Norge. Amundsen utstyrte ham med en minimal reisekasse.

Hjalmar Johansen fikk en større plass i norsk polarhistorie takket være [[Ragnar Kvam jr.]]s biografi om ham, som kom ut i 1997 under tittelen «[[Den tredje mann (bok)|Den tredje mann. Beretningen om Hjalmar Johansen]]». Det var 84 år for sent. Hjalmar Johansen tok sitt eget liv 3. januar 1913,<ref>[http://tidsskriftet.no/article/939427 C S Albertsen: Hjalmar Johansens selvmord]</ref>, og det at han ikke ble anerkjent som en av de store skal ha vært en av årsakene. Han etterlot seg kone og fire barn. Begravelsen fant sted fra ''Odds turnhall'' i Skien 9. januar 1913.