Redigerer Hjalmar Christensen (avsnitt)

== 1. verdenskrig ==
Politisk var Christensen [[konservativ]]. Han var knyttet til embetsstandens tradisjoner, og han var bekymret for den personlige frihet i en tid som ble mer og mer preget av massedemokrati. Alt i skuespillet ''Folkets tjener'' (1895) hadde han påpekt faren flertallsstyret innebar for den personlige frihet, og i [[1902]] skrev han en satire over norsk partipolitikk.

Christensen var, som mange andre norske intellektuelle av sin generasjon, sterkt knyttet til [[Tyskland]]. Men også Frankrike sto ham nær. England hadde han som så mange i sin generasjon ikke noe særlig nært forhold til (Dale 1974). Den første krigshøsten rettet han skarpe angrep mot [[Gunnar Knudsen]]s [[Venstre]]-regjering i et foredrag i [[Det Norske Studentersamfund]], «Aarets politiske lærdomme for os».<ref>''Det Norske Studentersamfund gjennom 150 år'', s. 150. Oslo: Aschehoug, 1963</ref><ref>[[Per Vogt|Vogt, Per]]: ''Jerntid og jobbetid''. En skildring av Norge under verdenskrigen, s. 31&ndash;32. Oslo: Johan Grundt Tanum, 1938.</ref>
Sammen med broren, amtmann [[Ingolf Christensen]], skrev han ''Fædrelandet i verdenskrigens lys'' ([[1916]]) som i detalj viser på hvilken måte man burde bygge opp Norges forsvar. Dette ble ikke tatt til følge i denne "pasifismens" tid. I bøkene ''Før og nu'' ([[1915]]) og ''Den hvide races selvmord'' ([[1916]]) uttrykte han sin bekymring for Europas fremtid. Etter Tysklands nederlag skrev han skuespillet ''Professor Marga'' ([[1920]]).

I de siste årene før sin død skrev Christensen ''Byzanz-Balkan'' ([[1923]]), en skildring fra [[Balkan]], og satiren ''Klostret paa Undrum'' ([[1924]]).