Redigerer Hinrich Lohse (avsnitt)

===Holocaust===
Lohse utarbeidet sine egne retningslinjer for behandling av jødene, til tross for at Himmler og [[Franz Walter Stahlecker]] av Hitler var utpekt som øverste ansvarlige i jødesaker for Ostland. Lohse ønsket å samle jødene i gettoer for å utnytte arbeidskraften i stedet for å utrydde dem. Lohse protesterte mot de ville henrettelsene som pågikk, men Stahlecker ignorerte ham. Himmler var ivrig etter å inspisere SS i arbeid i felten og blandet seg personlig inn i de anti-jødiske tiltakene under en reise i det baltiske området fra 29. juli 1941. [[Kurt Daluege]], sjef for ''Ordnungspolizei'', klaget over den sivile administrasjonens nøling og fordi deres bidrag til jødepolitikken bare besto i å samle jødene i gettoer. Daluege klaget også over at den sivile administrasjonen blandet seg inn i SS-saker.<ref name="Lumans" /><ref name="Longerich" /> 

Himmler hadde i forbindelse med inspeksjonsreisen i slutten av juli møte med Lohse i Kaunas og ga ham der muntlig beskjed om sin misnøye med Lohses styre. I Riga utstedte Himmler selv anti-jødiske bestemmelser blant annet påbud om [[jødestjerne]]. Himmler ga ordre om etablering av getto i Riga og trolig ga han sine underordnete ytterligere instrukser om mer radikale anti-jødiske tiltak i området. Lohsen og Rosenberg anså segregering og gettodannelser som tilstrekkelig løsning på jødespørsmålet og regnet derfor etablering av Riga-gettoen som en seier.<ref name="Lumans" /><ref name="Longerich">Longerich, P. (2011). ''Heinrich Himmler''. Oxford University Press, Oxford.</ref> 

Lohse utstedte 2. august 1941 at jøder kunne benyttes som tvangsarbeidere etter behov, gitt at ikke skadet de økonomiske interessene hos landets «pålitelige» innbyggere.<ref>Angrick & Klein (2009) s. 266</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Andrej AngrickThe “Final Solution” in Riga: Exploitation and Annihilation, 1941–1944. Translated by RayBrandon. (Studies on War and Genocide, number 14.) New York: Berghahn Books. 2009. Pp. xi, 517. $80.00.Reviews of BooksEurope: Modern and Early Modern|publikasjon=The American Historical Review|doi=10.1086/ahr.116.5.1595|url=https://academic.oup.com/ahr/article/116/5/1595/14096|dato=2011-12-01|forfattere=|fornavn=Andrea|etternavn=Löw|via=|serie=5|språk=en|bind=116|hefte=|sider=1595–1596|issn=0002-8762|besøksdato=2020-03-27|sitat=The Society of Survivors of the Riga Ghetto in New York commissioned Andrej Angrick and Peter Klein's excellent monograph on the history of the Riga ghetto. It was published in German in 2006 and has now been translated into English. The authors aim to write the history of the people who were forced to live—and in most cases die—in the Riga ghetto, but also the history of the perpetrators and the evolution of their crimes. They do this in great detail and with vast knowledge about the genesis of the Holocaust. They do not concentrate only on Latvia, but they integrate what was happening there into the history of the annihilation of the European Jewry. This is the first exhaustive monograph on the Riga ghetto, and it is a study of great importance.}}</ref> Stahlecker svarte 6. august at SS' aksjoner var helt nødvendige for å opprettholde orden og for å fjerne kommunistene. Stahlecker avviste ideen om å spare jødene som arbeidskraft fordi det var annen arbeidskraft tilgjengelig lokalt. Uansett var det ifølge Stahlecker irrelevant fordi han arbeidet i henhold til høyere ordre som krevde at jødene måtte likvideres. Lohse og Stahlecker ga etter for påtrykke fra sine overordnete og landet på et kompromiss: Lohse gikk med på at hans instrukser bare gjaldt for saker som ikke var omfattet av Stahleckers myndighet. Lohse mente at Stahlecker etter dette likevel blandet seg inn i hans eget ansvarsområde. Spørsmålet om myndighetsområde var trolig Lohses anliggende, ikke omtanken for jødene eller forsøk på å redde dem. Ønsket om å utnytte jødene som arbeidskraft i stedet for å drepe dem var et stadig tilbakevendende tema under resten av okkupasjonen av ''Ostland''.<ref name="Lumans" /> Kort etter Himmlers besøk i slutten av juli 1941 ble massedrapene på jøder utvidet fra voksne menn til også å omfatte kvinner og barn.<ref name="Longerich" />

Lohse ga høsten 1941 etter for Himmlers krav om likvidering av gettoen i Riga. Hitlers ønske og Himmlers ordre ble formidlet av HSSPF [[Friedrich Jeckeln]] og Jeckeln understreket at Lohse derfor ikke skulle blande seg inn. Lohse var bekymret for tap av arbeidskraft til Wehrmacht og i byen dersom gettoen ble tømt (det vil si alle jødene drept). Jeckeln understreket at tap av arbeidskraft var underordnet målet om å fjerne jødene. Lohse insisterte også på at deportasjoner fra andre tyskkontrollerte områder til Riga og Lativa måtte avklares med den sivile administrasjonen og ikke var en ren politisak.<ref>Angrick, A., & Klein, P. (2009). ''The'Final Solution'in Riga: Exploitation and Annihilation, 1941-1944''. Berghahn Books, s. 130-134, 187.</ref> Jeckeln hadde fått ordrer direkte fra Himmler ved et møte 12. november 1941 i Østprøyssen. Jeckeln skulle fullføre likvideringen av Rigas jøder slik Stahlecker hadde påbegynt. Lohse, som ikke ville fremstå som svak i jødespørsmål, understreket at han bare motsatte seg ville og uorganiserte massakrer, ikke utryddelsen av jøder i seg selv. Himmler informerte Rosenberg (Lohses overordnete) om sine planer for utryddelsen av jødene i Riga. Rosenberg ga opp motstanden og lovet å støtte den biologiske utryddelsen av jøder i Europa og lovet at Lohse skulle samarbeide om denne storslagne oppgaven.<ref name="Lumans" /> Lohse ble 25. oktober 1941 informert av ministeriet om innredning av gasskammer i Latvia. Dette ble ikke noe av og i stedet ble det brukt [[gassvogn]]er i Riga.<ref name="Longerich" />

Høsten 1941 var det flere offentlige masseskytinger av jøder i [[Liepāja]]-distriktet. Massakrene ble utført på en måte som førte til at distriktskommissær Walter Alnor klaget til Latvias generalkommissær Drechelser og videre til Lohse. Etter dette forbød Lohse flere skytinger  noe som førte til at RSHA sendte i oktober 1941 en klage på Lohse til [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]] (departementet for de okkuperte områdene i øst). Lohse svarte at han stanset de «ville henrettelsene» fordi det ble gjennomført på en uakseptabel måte og at han hadde fått tilsvarende klager fra Vilnius og Kaunas. Lohse ba derfor 15. november om klargjøring av hvorvidt alle jøder i Ostland skulle likvideres: Skulle det skje uten hensyn til kjønn, alder og økonomiske vurderinger (feks tilgang til kvalifisert arbeidskraft til krigsindustrien)? Lohse skrev at det naturligvis hastet med rensing av Ostland, men at fremgangsmåten måtte avveies mot behovene i krigsinnsatsen. Lohse poengterte at han ikke hadde fått noen slik direktiver. [[Alfred Rosenberg]] svarte at Lohse burde ha fått klarhet i håndtering av jødespørsmålet ved muntlige drøftinger og at man skulle se bort fra økonomiske hensyn.<ref>Angrick & Klein (2009) s. 270</ref><ref name="Mazower" />

[[Wehrmacht]] støttet i 1941 og vinteren 1941-1942 Lohse i synet på at jødene burde utnyttes som arbeidskraft i stedet for å drepe alle raskest mulig slik Himmler og SS ønsket. Det partisanbevegelsen vokste seg sterkere i løpet av 1942 begynte Wehrmacht å anse all jøder som en sikkerhetstrussel og gikk inn for full utryddelse.<ref name=":2">Friedman, J. C. (edd.). (2010). ''The Routledge history of the Holocaust''. Taylor & Francis, s. 210.</ref>