Redigerer Hester (avsnitt)

== Atferd ==
Hestedyr er [[polygami|polygame]] [[flokk]]dyr som trivs best i fellesskap bestående av artsfrender, enten i små grupper eller større flokker. Hester kan også kalles [[fluktdyr]], fordi artene har fluktatferd dersom de føler seg truet. Hestedyra er hurtige dyr med høy toppfart som kan forflytte seg raskt over store avstander. I likhet med [[menneske]]t har også hestedyra evnen til termoregulering gjennom [[svetting]], noe som er nødvendig for å unngå overoppheting under flukt.

Hestedyr okkuperer gjerne store territorier med åpent sletteland, enten i form av gressganger, semitørre og tørre områder eller fjellstrøk. De spiser/beiter på ulike [[gress|grassorter]], [[halvgras]], [[løv]], [[skudd]] og [[bark]], samt [[frukt]] og [[grønnsaker]] (spesielt [[rotfrukt]]er). Når hestedyra beiter brukes de fleksible og muskuløse leppene som et plukke- og samleredskap.

Hestedyra regnes tradisjonelt som meget stillferdige dyr, siden høye lyder ofte tiltrekker seg oppmerksomhet fra [[Rovpattedyr|rovdyr]]. Når hester og sebraer kommuniserer kan det imidlertid skje med relativt kraftige lyder, mens esler gjerne er mer stillferdige. Høylytte heste- og sebralyder kalles gjerne ''vrinsking'' (høylytt) og ''knegging'' (dempet), mens høye esellyder ofte kalles ''skryting''. Høylytt kommunikasjon er mest vanlig hos tamdyr og dyr i fangenskap, mens ville hestedyr gjerne kommuniserer gjennom såkalt ''prusting'' (blåselyder som beveger leppene og skaper en blafrende, lavmælt lyd) og [[kroppsspråk]].