Redigerer Hestekastanje (avsnitt)

== Historie ==
Hestekastanje ser ut til å ha vært ukjent for de [[Antikken|antikke]] forfatterne, selv om den vokser i Hellas. Det var kanskje [[Det osmanske rike|ottomanene]] som begynte å dyrke treslaget. Vestlige besøkende i [[Istanbul]] på 1500-tallet la merke til disse trærne og opplyser at de ble kalt «hestekastanje» fordi nøttene ble gitt som medisin til syke hester. [[Carolus Clusius|Clusius]] skriver at trær ble sendt fra Istanbul til [[Wien]] i 1574 og 1581. Dyrking av hestekastanje ble deretter raskt vanlig i Vest- og Sentral-Europa.<ref name="lack">{{Kilde artikkel
| forfatter=H.W. Lack
| tittel=The discovery and rediscovery of the horse chestnut
| publikasjon=Arnoldia
| utgivelsesår=2002
| bind=61
| nummer=4
| side=15–19
| url=http://arnoldia.arboretum.harvard.edu/pdf/articles/2002-61-4-the-discovery-and-rediscovery-of-the-horse-chestnut.pdf
| jstor=42955270
| issn=0004-2633
| besøksdato=2019-03-06
| arkiv-dato=2020-05-01
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200501161619/http://arnoldia.arboretum.harvard.edu/pdf/articles/2002-61-4-the-discovery-and-rediscovery-of-the-horse-chestnut.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

Det var lenge ukjent hvor hestekastanje vokser vilt. De fleste botanikere mente at arten kom fra India, noe som gjenspeiler seg i det franske artsnavnet ''marronier d’Inde'' og det italienske ''castagno d’India''. En engelskmann hadde sett ville hestekastanjer i Pindos i 1790-årene, men denne observasjonen ble avvist av botanikerne. Grenseendringer mellom Hellas og Det ottomanske rike gjorde etter hvert området mer tilgjengelig, og fra 1879 ble mange voksesteder oppdaget.<ref name="lack"/>