Redigerer Hertugdømmet Burgund (avsnitt)

== Hertugene fra Huset Capet ==
Den makt som hertug Robert var blitt gitt var hovedsakelig teoretisk.{{Tr}} I tiden mellom regimene til Rikard «dommeren» og Henrik den ærverdige hadde hertugdømmet preget av kaos, fremmet spesielt ved krigen mellom Otte-Guillaume og Robert II av Frankrike. I tillegg hadde hertugene gitt bort det meste av sine landområder for å sikre lojalitet fra sine vasaller.{{Tr}}

Robert og hans arvinger sto overfor oppgaven å gjenopprette hertugdømmets domene og styrke dets makt. Hertugene skulle vise seg å være forsiktige, utholdende, metodiske, realistiske og villig til å utnytte enhver mulighet som oppsto. De benyttet [[Hjemfall|loven om hjemfalt gods]] til sin fordel: [[Auxois]] og [[Duesmois]] kom til hertugdømmet ved hjemfall da disse lenene ikke hadde arvinger. Hertugene kjøpte både landområder og len, noe som styrket hertugdømmet og økte antallet vasaller avhengig av dem. De skaffet seg inntekter ved å kreve betaling i utbytte for å anerkjenne en herres føydale rettigheter innenfor hertugdømmet, dyktig håndtering av pengelån fra [[jøder|jødiske]] og [[Lombardia|lombardiske]] [[bank]]er, omsorgsfull administrasjon av føydale avgifter og salg av fritakelse og juridiske rettigheter. Hertugdømmet fikk også fordeler av capetiske monarkiet. Over tiden ble staten bygd opp og stabilisert, rundt hertugene vokste det opp hoff i miniatyr av det kongelige hoff i [[Paris]].{{Tr}}

[[Fil:Armoiries Eudes Bourgogne-Nevers.png|thumb|right|150px|Våpenskjoldet til Eudes. Han tok våpenskjoldet etter sin onkel og navnebror, [[Eudes av Burgund|Eudes av Nevers]], før broren Hugo V døde. Merk innsnittene med hakk.]] 
Under det dyktige lederskapet av [[Robert II, hertug av Burgund|Robert II]], en av de mer bemerkelsesverdige hertugene fra den capetiske tiden, nådde Burgund nye høydepunkter.{{Tr}} Tidligere hadde hertugdømmets utvikling vært hemmet av overdragelse av mindre landområder og titler til yngre sønner og døtre, og således redusert hertugdømmets inntekter. Robert fikk en slutt på denne praksisen, og erklærte i sitt testamente at han etterlot til sin eldste sønn og arving, [[Hugo V, hertug av Burgund]], og etter Hugo til hans arvinger «alle len, tidligere len, lensherrer og avgifter... tilhører hertugdømmet». De yngre barna av Robert ville motta kun [[livrente]]r og siden disse kom fra eiendom holdt av Hugo var de yngre barna avhengig av egen lensherrer for å skaffe seg inntekter.

Da Hugo V døde ble han etterfulgt av sin bror, [[Eudes IV, hertug av Burgund|Eudes IV]], som selv var barnebarn av [[Ludvig IX av Frankrike]], helgenkongen, ved sin mor [[Agnes av Frankrike, hertuginne av Burgund]], og ville bli svoger av to franske konger: [[Ludvig X av Frankrike|Ludvig X]] giftet seg med hans søster Marguerite, og [[Filip VI av Frankrike|Filip VI]] giftet seg med hans søster Jeanne, og han ble svigersønn av en tredje konge, [[Filip V av Frankrike|Filip V]], ved å gifte seg med dennes datter [[Jeanne III, hertuginne av Burgund|Jeanne av Frankrike]]. 

[[Fil:Blason_Ducs_Bourgogne_%28ancien%29.svg|150px|right|thumb|Våpenskjoldet til Filip I av Burgund, også nevnt som Filip av Rouvres.]]
Tidligere forsøk på å skaffe seg landområder ved ekteskap hadde vært mislykket, men Eudes IVs hustru var derimot grevinne av Burgund og Artois, og ekteskapet forente de to Burgund, hertugdømmet og grevskapet, igjen. Foreningen kom dog ikke til å vare. Ekteskapet frambrakte kun et barn som overlevde (av seks fødsler): Filip. Sønnen Filip ble gift med arvingen av Auvergne og Boulogne, som også het Jeanne. Dette ekteskapet produsert kun et barn som overlevde, [[Filip I, hertug av Burgund|Filip av Rouvres]]. Den eldste Filip døde før sine foreldre i ulykke med en hest i 1346. Jeanne av Frankrike fulgte ham i graven året etter, og da Eudes IV selv døde i 1349 var hertugdømmets bevarelse avhengig av et barn på to og et halvt år, og den siste som direkte nedstammet fra hertug Robert I.

Ved arv ble Filip av Rouvres hertug av Burgund fra 1349. Han hadde allerede vært greve av Burgund og Artois siden hans bestemor, grevinnen, døde i 1347. I praksis hadde hertugen, hans bestefar, fortsatt med å styre over disse områdene som han hadde gjort siden hans ekteskap med grevinne Jeanne da Filip av Rouvres var kun et barn. Da den gamle hertugen døde ble hertugdømmet styrt av den unge hertugens mor, [[Jeanne I, grevinne av Auvergne|Jeanne av Burgund]], grevinne av Auvergne, og hennes andre ektemann, kong [[Johan II av Frankrike]].

Utsiktene for den unge hertugen var gode. Hans mor var grevinne av Auvergne og Boulogne, og han ville arve disse områdene ved hennes død, og det ble arrangert et ekteskap mellom ham og den unge arvingen til [[Flandern]], [[Margarete III, grevinne av Flandern]]. Dette ekteskapet ville å føre Flandern og den nederlandske provinsen Brabant til Filips eie. Ved 1361, 17 år gammel, var han tilsynelatende på god veg til å fortsette hertugdømmets økende storhet.{{Tr}}

Det skulle ikke skje. Han ble syk av [[pest]], en sykdom som ga løfte om intet annet enn en rask og fryktelig død, og ventende på døden gjorde den unge hertugen sitt [[testamente]] den 11. november og ti dager senere var han død, og med ham, også hans dynasti.