Redigerer Herrevad kloster (avsnitt)

== Bille og Brahe ==
[[Fil:Tycho Brahe.JPG|thumb|Tyge Brahe i voksen alder]]
Under anklager av fråtsing og usedelig livsførsel, ble Herrevad i mai [[1565]] tatt fra den siste abbeden Lauritz Severinssen, og gitt til adelsmannen [[Steen Clausen Bille|Steen Bille]] og hans kone.<ref>Christianson, John Robert: ''Herrevad Abbey and Tycho Brahe's Uranienborg'', University of Minnesota, 1964</ref> Munkene hadde på det tidspunktet mistet kontakten med moderklosteret i Cîteaux, og var avstengt fra utenlandsk besøk samt fra pavelige formaninger. Klosteret hadde vært under protestantisk herredømme i tredve år, og kjempet for å tilfredsstille de stadig økende krav til leveranser av tegl, laks, flesk, smør og humle til hoffet i København. Imens forfalt bygningene, og klosteret ser i slutten av perioden ut til å vært et slags hjemsted for landsstrykere.  

Det ble ved overtagelsen satt i gang en rekke bygningsarbeider for å gjøre klosteret beboelig for de nye eierne. Den senere berømte astronomen [[Tycho Brahe]] var Billes søstersønn, og da Brahe kom hjem fra utenlandsstudier, oppfordret onkelen ham og hans nye borgerlige kone, Kirsten Jørgensdatter, til å slå seg ned på Herrevad.<ref>Boerst, William J: Tycho Brahe. Mapping the heavens, Morgan Reynolds, 2003</ref> Bille kjøpte og fikk installert et astronomisk observatorium i en av de gamle klosterbygningene, og utenfor murene, et laboratorium med ovner. Steen Bille var selv interessert i kjemiske eksperimenter, og oppmuntret nevøen til sysle med alkemi.<ref>Jönsson, Åke: ''Tycho Brahe. Världsmedborgaren från Ven'', Historiska Media, 2004</ref> Sammen begynte de omkring 1570 – som de første i Skandinavia – å fremstille papir på [[Klippan]] mølle, i nærheten av Herrevad. Det ble også konstruert et glassverk.  

Under sin vandring fra laboratoriet til den ventende aftensmaten innenfor murene den 11. november 1572, observerte Brahe en ny stjerne i stjernebildet [[Kassiopeia]], som han ga navnet Stella Nova. Ved hjelp av en selvlaget [[sekstant]] studerte og nedtegnet han i et år observasjoner av det man i dag ville kalle en [[supernova]]. I 1573 publiserte Brahe sine observasjoner i [[København]], og disse danner grunnlaget for hans senere berømmelse som [[astronom]].