Redigerer Herodes Agrippa I (avsnitt)

=== Caligula og Claudius ===
[[Fil:Agrippa I.jpg|285px|thumb|right|Mynt preget av Herodes Agrippa.]]
Som følge av at Tiberius døde i mars [[37]] og at Caligula ble keiser, ble Agrippa satt fri. Hans vennskap med Caligula førte til at han ble gjort til konge over områdene Gaulanitis ([[Golanhøyden]]),<ref>[http://www.bible-history.com/geography/ancient-israel/gaulanitis.html «Gaulanitis»], ''Bible History''</ref> Auranitis ([[Hauran]]; sørvestlige Syria og nordvestlige [[Jordan]]), [[Batanea]], og [[Trakonitis]], som hans onkel [[Herodes Filippos]] hadde holdt, og med utvidelsen [[Abila]], et område nordvest for Damaskus.<ref>[http://biblehub.com/greek/9.htm «Abila»], ''Bibel Hub''</ref> Agrippa ble også belønnet med ''ornamenta praetoria'' og kunne benytte tittelen ''amicus caesaris'' («venn av Cæsar»). Caligula ga ham også et gullkjede som hadde samme vekt som det jernkjedet han bar i fengselet. Da Agrippa kom tilbake til sitt hjemland dedikerte han gullkjedet til [[tempelet i Jerusalem]]. I 39 reiste Agrippa tilbake til Roma og fikk sørget for at romerne forviste hans onkel Herodes Antipas. Han fikk deretter bevilget sin onkels [[tetrarki]] som besto av Galilea og Perea. Det opprettet et jødisk kongerike som ikke omfattet [[Judea]] som sitt sentrum.<ref name="Schwartz">Schwartz, Daniel R. (1990): ''Agrippa I: The Last King of Judaea'', Mohr Siebeck</ref><ref name="Rajak">Rajak, Tessa (1996): "Iulius Agrippa (1) I, Marcus" i: Hornblower, Simon: ''Oxford Classical Dictionary'', Oxford: Oxford University Press</ref>

Etter at Caligula ble myrdet i 41 ble Agrippa involvert i striden mellom [[det romerske senatet]] og [[pretorianergarden]] over [[Claudius]] som ny keiser. I hvor stor grad som Agrippa var involvert kan ikke bli avgjort med sikkerhet da de ulike kildene er avvikende. [[Dio Cassius]] skrev ganske enkelt at Agrippa samarbeidet med Claudius i å søke styre. [[Josefus]] har gitt to forskjellige redegjørelser. I ''Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig)'' er Agrippa framstilt som kun en budbringer til en selvsikker og energisk Claudius, men i ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'' har han framstilt Agrippas rolle som sentral og avgjørende: han overbeviste Claudius til å stå opp mot senatet og senatet til å unngå å angripe Claudius.<ref name="Schwartz"/> Etter å ha blitt keiser ga Claudius sin støttespiller Agrippa herredømme over Judea og [[Samaria (region)|Samaria]] og begunstiget ham med ''ornamenta consularia'', og på hans anmodning, ga kongeriket Chalcis (''Chalcis ad Belum'', dagens [[Qinnasrin]] i nordlige [[Syria]]) til Agrippas bror [[Herodes av Chalkis|Herodes]]. Således ble Agrippa en av de mektigste herskerne i [[Midtøsten]]. Hans herredømme var omtrentlig likestilt med det som tidligere ble holdt av hans bestefar [[Herodes den store]]. Det er muligens derfor at Josefus hevdet at han var kjent i sin tid som «Agrippa den store».<ref name="Josefus_XVII"/>

I byen Berytus (dagens [[Beirut]]) bygget han et [[teater]] og et [[amfiteater]], [[romersk bad|bad]] og [[portiko]]. Han var like sjenerøs i byene [[Sebastia (Nablus)|Sebastia]], [[Baalbek|Heliopolis]] og [[Caesarea]]. Agrippa påbegynte byggingen av en tredje, ytre mur ved [[Jerusalem]], men de mistanker han hadde for at Claudius ville blande seg inn forhindret ham fra å fullføre de befestningene han hadde påbegynt.<ref>Josefus: ''Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig)'', v.iv.§ 2</ref> Hans vennskap ble søkt av mange konger og herskere i Midtøsten,<ref name="Mason_77-78"/> en del av dem tok han imot og huset i Tiberias, noe som også ble mislikt av Claudius da han fikk vite det.<ref name="Rajak"/>