Redigerer Henry Norreys (avsnitt)

== Rettssaken og henrettelsen ==
I bakgrunnen for saken mot Norreys var forhandlingene som ble gjort med den [[Frankrike|franske]] ambassadøren ved [[Greenwich]] den [[18. april]] [[1536]]. Det var åpenbart for Thomas Cromwell at Anne Boleyn sto i vegen for hva han søkte å oppnå. Med kongens tillatelse startet han en undersøkelse og for å sikre bevis for tiltalene om forræderi mot dronningen, Norreys og fire andre hoffmenn.

Norreys ble anklaget for å ha oppfordret til utukt med Anne Boleyn den [[6. oktober]] [[1533]] og for å ha hatt et utenomekteskapelig forhold den [[12. oktober]] og igjen ved Greenwich i november. At anklageren valgte disse datoene synes nå meget usannsynlige og derfor uforsiktig. På den tiden var Anne Boleyn på Greenwich og Westminster og var i rekonvalesens etter fødselen av [[Elizabeth I av England|Elizabeth]] den [[7. september]] og var derfor sannsynligvis fortsatt i ''purdah'' (''kvinnenes avsondrethet''). Foruten de spesifikke anklagene var det en rekke anklager om utuktshandlinger på ulike steder og tider. De fleste historikere i dag er overbevist om at disse var fabrikkerte.

En storjury ble samlet ved [[Westminster Hall]] den [[9. mai]] og bestemte at det var en sak som måtte svares for de foretredelser som hadde skjedd ved Whitehall. Justitiarius John Baldwin presiderte sammen med seks kollegaer. Den [[10. mai]] dro Baldwin med tre assistenter til [[Deptford]] i [[Kent]] der en jury besluttet at det var en sak som måtte svares for med hensyn til de hendelser som hadde funnet sted ved Greenwich.

Cromwell prosederte i rettssaken mot de ikkeadelige, Norreys, [[William Brereton]], [[Mark Smeaton]] og [[Francis Weston]], ved Westminser Hall den [[12. mai]]. Juryen var håndplukket av folk som hadde grunner til å være fiendtlig innstilt til Anne Boleyn eller som hadde et personlig fiendskap mot en av de anklagede. William Paulet, kontrollerer for kongens husholdning, var en avdommerne. Alle fire erklærte seg ikke skyldig til alle anklager med unntak av Smeaton som erklærte seg skyldig til en tiltale av utukt. De tiltalte måtte improvisere deres eget forsvar på stedet og uten hjelp fra en forsvarsadvokat og de hadde intet forvarsel om bevisbyrden. De fiendtlige anklagernes plikt var å sikre en fellende kjennelse. Alle fire ble dømt til [[hengning, trekking og kvartering]], men ettersom alle tjenestegjorde ved hoffet ble denne dommen omgjort til noe mindre barbariske straff av halshugging med øks.

Henrettelsen ble utført den [[17. mai]] på [[Tower Hill]]. I motsetning til de andre anklagede som valgte sine ord med omhu for å vise sin uskyld tok ikke Norreys sjansen på å risikere at straffen ble omgjort til hengning, trekking og kvartering om han fornærmet rettens utøvere, og sa så lite som mulig på skafottet. Det er dog en indikasjon på hans hustrus fortsatte tillit til sin ektemann ved hennes testamenterte gave til hennes sønn ni år senere, «et armbånd i gull som var det siste hans far sendte meg».<ref>Denne seksjonen følger Ives (2005).</ref>