Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

===Venstøp===
Før midten av 1830-årene tyder alt på at Knud Ibsen så at forretningene hans var i ferd med å gå under. Han oppsøkte da perifere forretningsforbindelser, folk utenfor sin nærmeste krets i Skien, og tok opp store lån. Brennevinsbrenneriet var belånt med nesten ti ganger verdien da det til slutt ble solgt. For mange av lånene var kreditoren med førsteprioritet hans egen svigermor, [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]], og alle de andre kreditorene var satt sjakkmatt uten reell mulighet til å få igjen pengene sine. I 1835 ble Altenburggården solgt, og året etter flyttet Ibsenfamilien ut til lystgården Venstøp. På den tiden satt Knud Ibsen på en kontantbeholdning som tilsvarte åtte årsinntekter fra den tiden han var blant den rikeste prosenten i Skien. Det gjorde det mulig for familien å fortsette et komfortabelt liv i flere år. Etter at de flyttet fast til Venstøp viste folketellingen at familien Ibsen hadde fire tjenestefolk på gården.<ref>[[Jørgen Haave]] (2013): «[https://dev.telemarkmuseum.no/wp-content/uploads/Haave-Jorgen.-Bidrag-til-antologien-Norsk-havekunst-2013.-Utsikten-fra-Ibsens-gutterom-1.pdf Utsikten fra Ibsens gutterom]», i Einar Sørensen (red.), ''Norsk havekunst under europeisk himmel'', Scandinavian Academic Press/Spartacus forlag</ref> Venstøp lå ikke så langt fra Knuds eget barndomshjem [[Rising]], og var større og staseligere enn Rising. I ettertid har Knuds lånopptak blitt kalt svindel, men samtiden så annerledes på det.<ref>{{Kilde www |url =https://ibsen.podbean.com/e/familien-ibsen/ |tittel =Familien Ibsen |dato = 2018-09-10|verk =Ibsens salong }}</ref>

Ibsen skrev om sin egen oppvekst at:
{{sitat|Skien var i mine barneaar en overmaade livsglad og selskabelig by, ganske modsat af hvad den senere skulde blive. Mange højt dannede, velstaaende familjer boede dengang dels i selve byen, dels paa store gaarde i omegnen. Et nærmere eller fjernere slægtskab forbandt de fleste af disse familjer indbyrdes, og baller, middagsselskaber og musikalske sammenkomster afløste hverandre baade vinter og sommer i tæt rækkefølge. [...] Vi havde næsten altid fremmede paa besøg i vor store rummelige gaard og i jule‐ og markedstiden især var huset fuldt og aabent bord fra morgen til aften.|Henrik Ibsen<ref>{{cite web |last1=Ibsen |first1=Henrik |title=Barndomsminder |url=https://www.ibsen.uio.no/SAK_P18810117Barnd.xhtml |work=Henrik Ibsens skrifter|publisher=Universitetet i Oslo|date=1888}}</ref>}}
Haave skriver at de kildene som kjente Henrik i barndommen beskrev ham som «en gutt som ble skjemt bort av sin far, som likte å være kreativ i ensomhet, og som provoserte jevnaldrende med sin overlegenhet og arroganse».<ref name=Haave /> Henrik drev med [[modellteater]], som tidlig på 1800-tallet særlig var en populær syssel for gutter fra borgerlige hjem i Europa.<ref name="Haave" /> I kontrast til faren, som ble beskrevet som selskapelig og spøkefull med et lyst og vennlig uttrykk, ble Henrik beskrevet som en mer innadvendt personlighet, et personlighetstrekk han ble sagt å ha felles med flere slektninger i familien Paus og siden med sin egen sønn [[Sigurd Ibsen|Sigurd]]. [[Johan Kielland Bergwitz]] hevdet at «det er med Slekten Paus at Henrik Ibsen har de mest utprægede Gemytegenskaber fælles».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Johan Kielland Bergwitz|Bergwitz, Joh. K.]] | utgivelsesår = 1916 | tittel = Henrik Ibsen i sin avstamning | utgivelsessted = Christiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207110 | side = 44 }}</ref> Med henvisning til Paussiden av familien sa [[Hedvig Ibsen]] at «vi hører til en taus slekt».<ref>Mosfjeld 1949, s. 17.</ref> En av søstrene Cudrio på nabogården som kjente ham i barndommen fortalte at «han var uhyre ful og ondskapsfuld og banket os gjorde han ogsaa. Men da han blev stor, blev han uhyre vakker, men det var ingen som likte ham, for han var saa ful. Det var ingen som vilde være sammen med ham.»<ref name="Haave" />