Redigerer Henrik IV av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

== Henriks andre reise til Italia ==
[[Fil:Clement III - Antipope.jpg|thumb|260px|Henrik IV (til venstre), grev Hermann II og antipave Clemens III, fra ''Codex Jenensis Bose'' (1157)]]
Henrik IV dro nå til Italia og kom til [[Pavia]] hvor han ble kronet som konge av Italia og fikk [[Den lombardisk jernkronen]] på sitt hode. Han delte ut privilegier til sine støttespillere og marsjerte mot den forhatte Matilda av Toscana som han forviste, og beslagla hennes eiendeler. Han rykket så fram mot [[Roma]] som han beleiret tidlig i 1081, men han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Toscana hvor han fikk en større sum i gull fra sin nye allierte, keiser [[Alexios I Komnenos]] i [[Konstantinopel]] ([[Østromerriket]]) for å bekjempe [[Normannere|normannerne]] som hadde befestet seg i [[Sicilia]] og Sør-Italia under [[Robert Guiscard]] og var sterke allierte av pave Gregor.<ref name="Nor3">J. Norwich, ''Byzantium: The Decline and Fall'', 21</ref>

Et andre og like mislykket angrep på Roma ble fulgt av en krig i Nord-Italia mot Matildas tilhengere. Mot slutten av 1082 dro Henrik for tredje gang mot Roma, og etter en sju måneders beleiring klarte han å innta den romerske bydelen Mura leonine. Det ble inngått en fredsavtale med romerne som innebar at det kulle innkales til en ny synode som skulle avgjøre striden mellom keiseren og paven. I hemmelighet ble det avtalt at alternativene var at enten skulle Gregor krone Henrik som romersk keiser, eller de skulle velge en ny pave. Gregor, som nå oppholdt seg i Castel Sant'Angelo, godtok ikke premissene og hele synoden endte i fiasko. Henrik marsjerte i stedet videre sørover for å bekjempe normannerne i henhold til sin traktat med Alexios.

Pave Gregor mistet nå sin støtte blant romerne, og Henrik kunne i mars 1084 marsjere inn i Roma. Paven ble avsatt og motpaven Clement III ble valgt til ny pave av romerne.{{sfn|Brooke|1968|p=79}} Den 31. mars 1084 ble Henrik IV kronet av Clement III. Henrik forsøkte nå å innta befestningene til Gregor, men han mislyktes med dette fordi normannerne under Robert Guiscard marsjerte nordover og kom Gregor til unnsetning. Gregor ble satt fri, men han døde kort tid etter. Før han døde rakk han å skrive en formaning til hele kristenheten om å mobilisere et korstog mot keiser Henrik IV.

Henrik følte nå at han hadde full kontroll i Italia, og han kunne dra tilbake til Tyskland for å konsolidere sin stilling der. De opprørske sakserne var nå ledet av Otto av Ostia. Med normannisk støtte ble denne Otto valgt til ny pave under navnet [[Urban II]] i 1088. Pave Urban ekskommuniserte igjen Henrik IV og også Clemens III. Han samlet videre en sterk koalisjon mot [[Det tysk-romerske rike|Det hellige tysk-romerske rike]] bestående av normannerne, [[Kievriket]] og flere italienske provinser inkludert Matilda av Canossa som hadde giftet seg på nytt med hertug Welf II av Bayern. Denne koalisjonen var for sterk til at keiseren kunne overse den.