Redigerer Henrik Ameln (avsnitt)

=== Stortingsmann ===
Han var innvalgt på Stortinget fra Bergen 1913–1915 og 1922–1933, den første perioden fra Bergens 1. krets, [[Nygård (Bergen)|Nygård]], som kandidat for Høyre og [[Frisinnede Venstre]].<ref name="NSD" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.)|år=1913|tittel=Norges officielle statistik. V.189. Stortingsvalget 1912|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|side=168–169|url=http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_189.pdf}}</ref> Nygård krets omfattet [[Johanneskirken|Johanneskirkens menighet]] og deler av [[Bergen domkirke|Domkirkens menighet]] sør og vest for [[Engen (Bergen)|Engen]] og [[Store Lungegårdsvannet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet (red.)|år=1906|artikkel=Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906|tittel=Tillæg til norske Forfatningslove|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Steenske bogtrykkeri og forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052806042|side=49}}</ref> I 1915 støttet Frisinnede Venstre isteden [[Venstre]]s kandidater i Bergen, hvilket medførte at [[Arbeiderpartiet]] vant flertall i den overveiende borgerlige Nygård krets, og Ameln tapte gjenvalg.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Ottesen, W. Chr. (red.)|år=1916|tittel=Norges officielle statistik. VI.65. Stortingsvalget 1915|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|side=172–173|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_065.pdf}}</ref> I 1921 ble [[enmannskrets]]ene avskaffet; Ameln ble 1. kandidat på felleslisten mellom Høyre og Frisinnede Venstre i Bergen, og innledet 12 år til på Stortinget.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Wessel-Berg, P.A. (red.)|år=1922|tittel=Norges officielle statistik. VII.66. Stortingsvalget 1921|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|side=137–138|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_066.pdf}}</ref>

Han markerte seg særlig som finanspolitiker. Arbeidet med å sette opp et oversiktlig [[statsbudsjett]] og modernisere statens regnskapssystem blir regnet som Amelns viktigste bidrag som stortingsmann.<ref name="NBL" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Svein|år=1985|tittel=Høyre og staten. Høyres holdning til statlige inngrep i det økonomiske liv i mellomkrigstiden|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091106108|side=33–36}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Ingrid Lastein|år=2010|tittel=Arbeiderpartiet og krisepolitikken i mellomkrigsårene. En analyse av hovedlinjene i Arbeiderpartiets krisepolitiske syn, med utgangspunkt i Nygaardsvold-regjeringens krisepolitikk i perioden 1935–1938|type=Masteroppgave i historie|utgiver=Universitetet i Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26506|side=75}}</ref> Han var formann i [[Stortingets budsjettkomité]], nestformann i [[Stortingets finanskomité]] 1922–1924 og formann i [[Stortingets justiskomité]] (senere lovkomité) 1925–1933.<ref name="NSD" />

{{Sitat|Vår skrevne forfatning, og det vil i første rekke si grunnloven, som den nå lyder, ingen større veiledning gir i gjeldende norsk forfatningsrett enn en håndbok om seilskip ville være for en som ønsket å studere maskindrevet skip.|Henrik Ameln om [[konstitusjonell sedvanerett]] i en komitéinnstilling.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Andenæs, Johs.|år=2001|tittel=Statsforfatningen i Norge|utgave=9|side=21|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|isbn=}}</ref>|align=right}}

Til tross for at han var «omstridt og i vide kretser direkte forhatt» som partipolitiker, ifølge biograf [[Olav Garvik]], var Ameln respektert på tvers av partigrensene som «en dyktig organisator».<ref name="NBL" /> Ameln ivret for å effektivisere stortingsarbeidet;<ref name="NBL" /> og han [[Liste over odelstingspresidenter|presiderte over Odelstinget]] 1926–1927.<ref name="NSD" /> Det var etter [[grunnlovsforslag]] opprinnelig fremsatt av Ameln at Stortinget i 1938 vedtok å forlenge [[valgordningen i Norge|valgperiodene]] fra tre til fire år.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01341P|dato=26. mars 1938|tittel=Stortingskronikk ved Bernt A. Nissen|utgiver=NRK|besøksdato=8. september 2016}}</ref>

Han tok tidlig til orde for å profesjonalisere Høyres organisasjon, men fikk lite gehør. Etter at stemmerettsalderen ble senket fra 25 til 23 år i 1920, ledet Ameln et forarbeid som endte med at [[Unge Høyre|Unge Høyres Landsforbund]] ble stiftet i 1922.<ref name="NBL" />

Ameln gikk i bresjen for å etablere kretssykekassen, en offentlig sykeforsikringsordning, i Bergen allerede i 1911. Som stortingsmann la han desto større vekt på sparsommelighet og møtte forsøk på å utvide sykeforsikringen med skepsis. I 1915 gikk han imot et statsmonopol på livsforsikringer og viste til [[Italia]]s «ytterst nedslående» erfaringer med sviktende nytegning og høye kostnader.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Trosdahl, Kristian|år=2007|tittel=Sosialiseringsspøkelset – bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915–1985|serie=Forskingsrapport|nummer=4|utgiver=Handelshøyskolen BI|side=45|issn=0803-2610|url=http://web.bi.no/forskning/papers.nsf/b63c43a0385ff61dc1256e620043c6b0/d1e9f12c331816f5c125730d003c5f01/$FILE/2007-04-trosdahl.pdf}}</ref> Han reiste også prinsipielle motforestillinger; vilkårlighet er en vanlig forutsetning for en forsikring. I 1914 motsatte han seg å utvide sykeforsikringen til en mødreforsikring, fordi fødsel ikke var en «uberegnelig ting». Fødsler var som regel planlagte, til forskjell fra sykdom, hevdet Ameln.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thorsen, Linn Anette Lund|år=2014|tittel=Den tredje veien? Johan Castbergs sosialpolitikk|type=Masteroppgave i historie|utgiver=Universitetet i Oslo|url=http://hdl.handle.net/10852/40134|side=68–69}}</ref>

Han var formann i Stortingets justiskomité under behandlingen av [[Svalbardloven]] i 1925. Han støttet innlemmelsen av Svalbard som et norsk [[biland]], men la større vekt på Norges [[folkerett]]slige krav enn på nasjonalfølelse. Han var kritisk til hvordan [[Svalbardtraktaten]] begrenset den norske suverenitetsutøvelsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hafnor, Vegar Lunde|år=2016|tittel=Norsk ishavsretorikk. Stortingets behandling av Svalbard- og Grønlandssaken 1919–1925|type=Masteroppgave i historie|utgiver=Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet|side=79–82|url=http://hdl.handle.net/10037/9318}}</ref> Under [[Grønlandssaken|okkupasjonen av Øst-Grønland]] («Eirik Raudes Land») 1931–1933 var Ameln formann i Stortingets [[Grønlandslag]].<ref name="NSD" />