Redigerer Henriette Bie Lorentzen (avsnitt)

===Motstandskamp===
Etter stengningen av Nansenskolen i 1940 flyttet hun samme år til [[Kristiansand]] med ektemannen Øyvind Bie Lorentzen, som ble lektor ved [[Kristiansand katedralskole]]. Det var ikke mulig for henne å få jobb som lektor i byen fordi katedralskolen ikke ansatte ektefeller, så hun gav i stedet privatundervisning i filosofi og latin.

Sammen med ektemannen ble hun involvert i motstandsarbeid i Kristiansand. Deres innsats omfattet flyktningarbeid, kurérvirksomhet og spredning av illegale aviser i samarbeid med hennes fetter, Cappelen-direktør [[Henrik Groth]]. Hun fortalte at «hver gang jeg var i Oslo oppsøkte jeg min fetter Henrik Groth i Cappelens Forlag. Han var kontaktledd for den illegale avisen ''[[Håndslag]]''. Avisen skulle stimulere og oppmuntre kampen mot nazifisering og gi orientering om krigens gang i Europa».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2019 | tittel = Arkivet | isbn = 9788292306376 | forlag = Arkivet freds- og menneskerettighetssenter | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021110448642 | side =105 }}</ref> Ektemannen ble en av lederskikkelsene i motstandskampen i Kristiansand. Den unge Henriette Haagaas hadde selv hørt [[Adolf Hitler]] tale under et lite arrangement på en studentkneipe i Tyskland i 1934; om dette skrev hun senere: «Jeg erindrer at han skrek og brølte, skrek, brølte og fektet, og at de fleste studentene ropte Heil. Det var fælt».<ref name=BieLorentzen1995>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 |forfatter=Henriette Bie Lorentzen|kapittel=Hver av oss kan gi sin skjerv til lyset|redaktør=Andreas Skartveit| tittel = Vi valgte det vi ikke kjente: Norske krigsdeltakere om dengang og nå | isbn = 8203290590 | forlag = Forum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040803058 | side =117–140 }}</ref>

Da hun senere ble spurt om sine beveggrunner, tanker og følelser da hun gikk inn i motstandskampen viste hun til Kristian Schjelderups budskap til Nansenskolens studenter: «Ta valg og engasjer deg!». Hun sa at «da jeg kom med i motstandsbevegelsen, følte jeg det som en fortsettelse, en videreføring av Nansenskolens appell om engasjement, om kjempende humanisme». Hun fortalte at hun under det senere fangenskapet i konsentrasjonsleiren i Ravensbrück gjentatte ganger hadde en drøm om Nansenskolen: «Flere ganger med visse mellomrom hadde jeg denne drømmen: jeg kom med kveldstog til Lillehammer. Det snedde. Jeg gikk nedover hovedgaten gjennom porten til Nansenskolen og inn i den vakre stuen. Jeg satte meg i sofaen under maleriet av Henrik Sørensen, «Tone Veli». Ved siden av meg satt Schjelderup og Wyller».<ref name=BieLorentzen1995/>