Redigerer Henri-Marie de Lubac (avsnitt)

===Prest===
Han ble presteviet den 22. august 1927. Han ble universitetslektor i religionshistorie i Lyon. Han ble i Lyon til 1961, bortsett fra noen år under [[andre verdenskrig]].

Han grunnla sammen med dominikanerpateren (og senere kardinal) [[Jean Daniélou]] samlingen '' Sources chrétiennes'' i [[1942]]. På grunn av sitt arbeide med den franske motstandsbevegelse under den tyske okkupasjon under [[andre verdenskrig]] ble han nødt til å forlate [[Lyon]] og ta tilflukt i Vals, nær Puy.

På slutten av 1940-tallet ble han et forbilde for [[Michel de Certeau]] som trådte inn i jesuittordenenen som en følge av de Lubacs eksempel.{{tr}}

Han var leder av tidsskriftet ''Recherches de science religieuse''. Han ble beordret av [[Den hellige stol|Vatikanet]] til å stanse utgivelsen av sine arbeider på grunn av læremessige innvendinger mot hans bok ''Surnaturel''.{{tr}} Senere ble han [[Politisk rehabilitering|rehabilitert]], og invitert til [[Annet Vatikankonsil]] som teologisk sakkyndig. At konsilet overhodet fant sted, er ofte tilskrevet de Lubac.{{tr}} Ved sine bøker om andre religioner og [[ateisme]]n hadde han endret Den katolske kirkes holdning til disse saker.{{tr}} Han hadde allerede i slutten av 1950-årene vært medlem av [[Institut de France]].

I 1972 grunnla han det teologiske tidsskriftet ''[[Communio]]'' sammen med [[Hans Urs von Balthasar]] og [[Benedikt XVI|Joseph Ratzinger]].

[[Radikalortodoksi]]en er sterkt påvirket av hans skille mellom natur og nåde.{{tr}}