Redigerer Helvetikere (avsnitt)

=== Tidligste historiske kilder og bosetning ===
[[Fil:Charles Gleyre Les Romans p.jpg|thumb|''Helvetierne tvinger romerne å gå under [[åk]]et'', «Die Helvetier zwingen die Römer unter dem Joch hindurch». Romantiks maleri av [[Charles Gleyre]] fra 1800-tallet som feirer den helvetiske seieren over romerne ved Agen (107 f.Kr.)]]
Navnet til helvetiere er første gang bevitnet på en ''graffito'' på en beholder fra [[Mantova|Mantua]] (ca. 300 f.Kr.) i nordlige Italia.<ref>Reprodusert i De Marinis, R.C. (1986): ''Gli Etruschi a Nord del Po,'' Mantova.</ref> Inskripsjonen i [[etruskisk alfabet]] leser ''eluveitie'', noe som har blitt fortolket som en [[etruskisk]] form for [[keltiske språk|keltisk]]e ''(h)elvetios'' («helvetieren»), antagelig en referanse til en mann av helvetisk opprinnelse som levde i Mantua.

I [[Plinius den eldre]]s ''[[Naturalis Historia]]'' (ca 77 e.Kr.) nevner han en [[opphavsmyte]] for den keltiske bosetningen i den romerske provinsen [[Gallia Cisalpina]] (i [[Emilia (Italia)|Emilia]] og [[Lombardia]] i dagens Nord-Italia) hvor en helvetisk helt ved navn Helico spilte rollen til en [[mytologi]]sk [[kulturhelt]]. Helico hadde arbeidet i [[Roma]] som håndverker og da han reiste hjem til nord for [[Alpene]] hadde han med seg en tørket [[Ekte fiken|fiken]], en vindrue, en del [[olivenolje]] og [[vin]], og da hans landsmenn fikk smake på dette fikk det dem til å ønske mer og invaderte nordlige Italia.<ref>[[ Plinius den eldre]]: ''[[Naturalis Historia]]'' 12.2.</ref>

Den greske historikeren [[Poseidonios]] (ca. 135–50 f.Kr.), hvis verker kun er bevart i fragmenter av andre skribenter, har gitt den tidligste historiske nedtegnelsen av helvetierne. Poseidonios beskriver helvetierne av 100-tallet f.Kr. som «rike på gull, men fredelige»", men uten å oppgi (i tekstene som er bevart) noen nøyaktig indikasjon på deres område.<ref>Strabon 7.2.2.</ref> Hans referanse til [[gull]] som ble vasket i elvene er blitt tatt som bevis for en tidlig tilstedeværelse i på det sveitsiske platå (sveitsisk [[Mittelland]], «mellomlandet»), det lavestliggende landskapet i Sveits med Emme som elven med gull som Poseidonios henviste til. Denne tolkningen har dog mistet tilhengere,<ref>SPM IV ''Eisenzeit,'' Basel 1999, s. 31f.</ref> da Poseidonios' fortelling gjør det mer sannsynlig at det landområdet en del helvetiere forlot for å delta i angrep på [[teutonere]], [[kimbrere]], og [[ambronere]] faktisk var det som i dag er sørlige [[Tyskland]] og ikke [[Sveits]].

At helvetierne opprinnelig levde i sørlige Tyskland er bekreftet av geografen [[Klaudios Ptolemaios]] (ca. 90–168 AD), som forteller om en Ἐλουητίων ἔρημος (det vil si «Helvetisk forlatte landområder») nord for [[Rhinen]].<ref>Ptol. 2.11.6.</ref> Den romerske historikeren [[Tacitus]] viste at helvtikerne en gang bosatte seg i området mellom elvene Rhinen og [[Main]] og «den herkyniske skog» ([[Schwarzwald]]).<ref>Tacitus: [[Germania (Tacitus)|''Germania'']] 28.2.</ref> Den tiden helvetierne forlot dette området er nå vanligvis datert til slutten av 100-tallet f.Kr. på omtrent samme tid som de første [[germanere]] angrep den romerske verden da ''Tigurini'' og ''Toygenoi/Toutonoi'' er nevnt som deltakere i store angrep.