Redigerer Helmuth James von Moltke (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
Etter [[andre verdenskrig]]s utbrudd i september 1939 arbeidet han på avdelingen for folkerett i den tyske etterretningstjenesten [[Abwehr]], under admiral [[Wilhelm Canaris]]. Hans arbeidsoppgaver bestod av informasjonsinnsamling for [[Wehrmacht]] av opplysninger fra militærattachéer og utenlandske aviser. Derutover skulle han være ansvarlig for sambandsspørsmål mellom [[Oberkommando der Wehrmacht]] (OKW) og [[Auswärtiges Amt]] og skrive uttalelser i folkerettslige spørsmål. Moltke håpet på å gjennom denne rolle kunne påvirke Wehrmachts handlemåte i humanitær retning, og ble støttet av sine overordnede, admiral Canaris og [[Hans Oster]], som også var motstandere av [[Hitler]]s politikk. Britiske etterretningsdokumenter fra denne tiden, offentliggjort først i 2007, viser at [[Foreign Office]] var vel underrettet om von Moltkes sympatier.<ref>Schlie, Ulrich: ''[http://www.tagesspiegel.de/magazin/wissen/geschichte/Moltke-Widerstand-Stauffenberg;art15504,2696149 Die Briten und das Moltke-Dossier].'' [[Der Tagesspiegel]], 4. januar 2009.</ref> Moltke kjente godt forholdene i Storbritannia (moren var av engelsk opphav). Mens krigen pågikk opprettholdt han forbindelsene til Storbritannia.<ref name=":0" />

I 1940 ble det rundt Moltkes hjem i [[Krzyżowa (Świdnica)|Kreisau]] dannet en gruppe personer omkring von Moltke og [[Peter Yorck von Wartenburg]], såvel konservative og sosialister som kristne, som la planer for et nytt postnazistisk og [[demokrati]]sk Tyskland. Gruppen ble derfor kalt [[Kreisaukretsen]].<ref>Friedemann Bedürftig, ''Tredje riket från uppgång till fall'', Stockholm 2007, s 215</ref> Moltke knyttet kontakt med andre motstandssympatisører og inntok en drivende rolle i Kreisaukretsen, der hans store ressurs var å kunne samle representanter fra atskilte deler av det tyske samfunnet og få dem til å kompromisse seg frem til en felles programerklæring.

Moltke informerte den norske motstandsbevegelsen/London-regjeringen om [[Wannsee-konferansen]].<ref>https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/L9op/Donau-forlot-Oslo-med-532-joder-om-bord-Hvilke-advarsler-hadde-eksilregjeringen-mottatt</ref>

Den 19. januar 1944 ble han arrestert<ref>Bedürftig 2007, s 253</ref> i forbindelse med utrenskningene av motstandselementer innen [[Abwehr]]. Kreisaukretsen forble dog lenge ukjent for myndighetene, og ble avslørt først etter [[20. juli-attentatet]] mot Adolf Hitler.

Moltke ble dømt til døden i rettergangene etter attentatet av [[Volksgerichtshof]] 11. januar 1945. Det kunne imidlertid ikke bevises at Moltke selv hadde vært innblandet i kuppforsøket, selv om flere andre medlemmer av kretsen var blitt innblandet i kupplanene. Dommeren [[Roland Freisler]] motiverte dødsdommen med det faktum at Kreisaukretsen hadde lagt planer for en forandring av det tyske samfunn etter Hitler, noe som av Freisler ble ansett å være [[høyforræderi]].

Moltke ble henrettet ved hengning i [[Plötzenseefengselet]] i [[Berlin]] 23. januar 1945.

Hans enke, [[Freya von Moltke]], utvandret etter krigsslutten med barna til Sør-Afrika og bosatte seg senere i USA. Også hun hadde vært med på Kreisaugruppens diskusjoner. Hun medvirket til at parets korrespondanse fra fengselstiden ble publisert, og var også aktiv i grunnleggelsen av den ideelle stiftelsen ved parets tidligere hjem i Kreisau. Hun døde i 2010 i [[Norwich (Vermont)|Norwich]], [[Vermont]].