Redigerer Hellmuth Reinhard (avsnitt)

== Rettsoppgjør ==
I desember 1964 ble han arrestert og stilt for retten i [[Baden-Baden]] i 1967. De norske justisdepartementet oppnevnte [[Henry Ormond]] som hjelpeanklager.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 20-25.</ref> Tiltalen gjaldt mord og medvirkning til mord.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 19.</ref> [[Magne Skodvin]] fikk ikke stille som vitne, men forsynte Ormond med underlagsmateriale.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]]s. 159.</ref> Forsvareren ønsket å føre [[Willy Brandt]], Tysklands daværende utenriksminister, som vitne, mens aktoratet ønsket å føre [[Wilhelm Canaris]]' nevø som vitne. Begge ble avslått av retten. [[Hans S. Jacobsen]] fikk heller ikke stille som vitne for forsvaret.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 126.</ref> Påtalemakten førte [[Hans Latza]], SS-dommer i Oslo, som vitne.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergfald, Odd (1916-1992) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Gestapo i Norge | isbn = 8270061662 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Hjemmenes forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062801053 | side = }} </ref>

Tiltalens punkt I gjaldt [[deportasjonen av de norske jødene]].<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 19.</ref> Asbjørn Sanden (1926–2015), [[Kai Feinberg]], [[Oskar Mendelsohn]], [[Alfred Zeidler]], [[Walter Rothholz (1893-1978)|Walter Rotholz]] og [[Wilhelm Wagner]] vitnet i saken mot Reinhard. Ifølge Wagner kunne ikke interneringen og deporteringen av de norske jødene ha skjedd uten at «Hellmuth Reinhard var med på det hele tiden».<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 49f, s.188, s. 56-59.</ref> Ifølge Reinhard var det Quisling og Terboven som bestemte at de norske jødene skulle deporteres.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s.43.</ref> Tiltalens punkt II gjaldt [[Blumenpflücken]]-mordene i 1944. Reinhard ga ordre til [[Ernst Josef Albert Weiner]] som utførte drapene.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s.20-25.</ref> Weiner tok sitt eget liv i 1945.<ref>Bergfald s.86.</ref> Ordren om operasjon Blumepflücken kom trolig fra Fehlis.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 190.</ref> 

Tiltalens punkt III gjaldet drapet på hotelleier Olav Sanden i Hokksund som Reinhard ifølge tiltale og vitner drepte selv.<ref>Bergfald s.20-25.</ref> Drapet på hotelleier Sanden skjedde i forbindelse med Eiker-razziaen 26. oktober 1944. [[Klaus Grossmann]], sjef for Sipo i Drammen, hadde på forhånd satt opp en liste på fire personer som skulle skytes på stedet, blant dem Sanden. En nervøs soldat hadde skutt og drept en annen person, og  Reinhard lot være å skyte den fjerde på listen fordi kvoten var oppfylt.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/e036c01828538f45e76000a61706dbf4?index=1|tittel=Norsk krigsleksikon|etternavn=Dahl|fornavn=Hans Fredrik (red.)|utgiver=Cappelen|år=1995|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Hotelleier Sanden var ikke tilsluttet noen illegal virksomhet og var ikke bevæpnet da han ble skutt og drept.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 159.</ref>  General Tittel hadde stilt 5000 Wehrmacht-soldater til Reinhards disposisjon ved Eiker-razziaen.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s.74.</ref>

Drapet på hotelleier Sanden og deportasjonen av jødene ble ansett som foreldet og ble ikke lagt til grunn i dommen i [[Schwurgericht]] (tilsvarer omtrent lagmannsrett i Norge). Dommen ble anket til høyesterett i Karlsruhe, den tyske anklageren mente drapet på hotelleier Sanden var overlagt og at Reinhard umulig kunne være ukjent med konsekvensen av deportasjonen. Høyesterett avviste anken for tiltalepunktet som gjaldt deportasjonen (retten mente at Reinhard ikke visst at Auschwitz var en tilintetgjørelseleir), men sendte Sanden-saken tilbake til ny behandling i Schwurgericht.<ref name=":1" /> 

Han ble 30. juni 1967 dømt til fem års fengsel for medvirkning til mordene under operasjon «Blumenpflücken» i 1944. Reinhard ble også funnet skyldig etter tiltalen for drapet på hotelleier og for deportasjonen av de norske jødene. Ifølge retten kunne han ikke dømmes fordi straffekravene for deportasjonene var foreldet (etter 15 år). Retten mente det var klart at Reinhard hadde medvirket til deportasjonene, og at Reinhard måtte forstå hvilken skjebne som ventet jødene og han hadde selv skrevet i telegram at jødene skulle sendes «nach Auschwitz» (til Auschwitz). Drapet på Sanden var ikke «kvalifisert» mord etter tysk strafferett fordi Sanden måtte ha forstått at han ville bli drept og dermed var saken foreldet etter 15 år.<ref>Bergfald s.186-187.</ref> Han slapp ut i 1970.<ref name="NBL">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Hellmuth_Reinhard|tittel=Hellmuth Reinhard – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-09-21}}</ref>

Rettssaken ble fulgt med stor interesse i Norge og flere aviser hadde korrespondenter til stede. ''Aftenpostens'' korrespondent [[Odd Bergfald]] ga etter rettssaken ut bok. ''Arbeiderbladet'' mente at dommen var «skandaløs» mild. Advokat [[Sven Arntzen]] var også misfornøyd med den milde dommen.<ref name=":1">Mendelsohn (1986) s. 310-311.</ref> Bergfald skrev at dommen i Schwurgericht «var uhyre mild, men premissene var sterke».<ref>Bergfald s.193.</ref>