Redigerer Hellig bryllup (avsnitt)

== Gresk mytologi ==
I [[gresk mytologi]] ble bryllupet mellom [[Zevs]] og [[Hera]] feiret ved Heraion på Samos,<ref> Walter Burkert advarer at «Herafestivalen er langt mer komplisert enn å bli forstått som ganske enkelt som Heras bryllup». Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, §II.7.7 "Sacred Marriage", s. 108.</ref> og uten tvil i dens arkitektoniske og kulturelle forløpere. En del forskere<ref> Eksempelvis H. Sauer, i ''Der Kleine Pauly'', oppslagsord «Hieros gamos»</ref> vil begrense begrepet til rekonstruksjoner, men de fleste har akseptert forlengelsen som en virkelig eller simulert forening for å fremme fruktbarhet. En slik antikk forening var den mellom [[Demeter]] og [[Iasion]], oppført i en åker pløyd tre ganger, et primitivt aspekt av den seksuelt aktive [[Demeter]], som fortalt av [[Hesiod]].<ref>Hesiod: ''[[Theogonien]]'' 969f.</ref> Lokalisering for kulten var [[Kreta]], opprinnelse mye av de eldste greske myter. I faktisk kultpraksis har dog myteforskeren [[Walter Burkert]] funnet bevis i Hellas som «knappe og uklare»: «I hvilken grad som et hellig bryllup ikke var mer enn en måte å betrakte naturen, men en handling uttrykt eller hentydet til i et ritual er vanskelig å si.»<ref> Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, §II.7.7 «Sacred Marriage», s. 108.</ref> Det best kjente eksempelet som overlevde til klassiske Hellas er ''hieros gamos'' som ble framført ved ''[[Anthesteria]]'', den ene av fire festivaler i [[Athen]]. Ektefellen til ''[[basileus|arkon basileus]]'', Athens arkonkonge, og opprinnelig derfor dronning av Athen, gikk sammen med [[Dionysos]], som antatt representert ved hans prest eller ved arkonkongen selv, i Boukoleion i [[Agora]].<ref> Kramer, S.M. (1969): ''The Sacred Marriage Rite'', Bloomington: Indiana University Press; [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1972): ''Zeus und Hera. Urbild des Vaters des Gatten und der Frau'', Leiden: Brill, s. 83-90.</ref> 

Athenerne i [[klassisk tid]] var kjent med at festivalen hadde opprinnelse i gammel tid, og Walter Burkert har pekt på den mytiske refleksjonen av dette er dette er den attiske grunnleggerkonge [[Thesevs]]' løslatelse av [[Ariadne]] til [[Dionysos]]<ref> Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, §II.7.7 «Sacred Marriage», s. 109.</ref> Den kortvarige mystiske fruktbarhetsforeningen avlet Dionysos, og fordoblete foreninger mellom en gud og en dødelig mann, resulterte<ref>Skapelse via telegoni er en gammel, men diskreditert arvelighetsteori som mente at avkommet kan arve karaktertrekkene til en tidligere partner av den kvinnelige foreldre, således at barnet av en enke eller kvinne som har giftet seg på mytt, kan få trekkene til den forrige ektefellen. I antikken i Hellas mente man at det var mulig at en kvinne som hadde seksuell omgang med to menn kunne føde et barn arvet trekk fra begge menn. </ref> i halvguder som de greske [[helt]]er, som eksempelvis [[Thesevs]], [[Herakles]] og andre.