Redigerer Helleristningene på Leirfall (avsnitt)

===Fotspor-figurene===
Fotspor-figurer er samlet sett ikke veldig vanlig i nordisk bergkunst, men er godt representert i Stjørdalen, hvor de utgjør 20 % av figurene.<ref name=s99/> Leirfall er et av feltene med flest fotspor-figurer.<ref name=s99/><ref name=n09/> Fotsporfigurene har ofte en tverrstrek som markerer skillet mellom hælen og fotbladet, noe som man antar at gjenspeiler en skobruk hvor snorer ble surret rundt foten og ankelen for å feste skinnskoen til foten.<ref name=s99/><ref name=s99hell/> Både professor Sognnes og hans elev, arkeologen Turid Box Nilsen, har pekt på at forspor-figurer har blitt tolket på ulike måter gjennom arkeologiens historie: som en representasjon av guder, avdøde, eierskap eller makt/seierherrer,<ref name=s99/><ref name=n09/> men Sognnes skrev samtidig at det er vanskelig å opprettholde tolkninger om guder eller makt når man står overfor de mange hundre fotsporene på Leirfall eller de sammenkjedede figurene på Ingstad.<ref name=s99/> 

Nilsen skrev at fotsporene skal oppfattes som ''individuelle signaturer'' fra enkeltpersoner.<ref name="n09" /> Sognnes skrev i 2014, i sin siste artikkel om Leirfall, at «hovedfeltet på Leirfall kan sees som en samling av flere motivmessig ulike felt, som hver for seg kan ha vært knyttet til ulike sider ved samfunnets eller enkeltmenneskers liv.»<ref name="s14" /> Sognnes foreslo samtidig at én forståelse av fotspor-figurene på Leirfall kunne være en rituell vandringsrute forbi ulike tema.<ref name="s14" /> Han så for seg at en slik rituell vandring kunne ha hatt et stoppunkt ved en samleie-scene i felt 2, som han tolket som spor etter et «[[hellig bryllup]]», et rituale innenfor en [[fruktbarhetsreligion]].<ref name="s14" /> Andre mulige stopppunkter under en rituell vandring er knyttet til motiver som er kjent fra graver, slik at ritualene også kan være knyttet til død og begravelse, og til initiering av nye generasjoner som ledere.<ref name="s14" />

Sognnes oppfattet Leirfall-feltene som en samlet og komponert struktur, hvor de mindre feltene peker inn mot hovedfeltet, blant annet ved fotsåle-figurenes retning.<ref name=s10/><ref name=s14/> Sognnes har i en artikkel i fagtidsskriftet ''[[Viking (tidsskrift)|Viking]]'' drøftet om Leirfall-lokaliteten var brukt i forbindelse med fruktbarhetsritualer eller begravelsesritualer.<ref name=s00/> Han pekte på at lokaliteten ble brukt over lang tid, og at det trolig gikk mange år mellom hver gang det ble hugget inn nye figurer i ristningsberget. Dette taler for at feltene heller ble brukt til begravelser enn til de årlige fruktsbarhetsritualene.<ref name=s00/><ref name=s14/> 

Sognnes mente at ristningsberget kan oppfattes et ''teater'' eller en scene hvor et større publikum var tilskuere til framføringa av ritualer på eller ved ristningsberget.<ref name=s14/> Dette forsterker og bygger opp under tanken om at fgurene reflekterer faktiske prosesjoner og ritualer som ble utført her.