Redigerer Heller (avsnitt)

=== Til bolig ===
Hellere har også i nyere tid vært benyttet som bolig, i kortere eller lengre perioder. Nød og [[fattigdom]] har ofte tvunget fram bruken, men hellere har også vært benyttet mens en har bygget mer permanent bolig.

Rydningsmannen til gården [[Bakken gard|Bakken]] i Lysefjorden bodde under Smiehedlaren med familien mens han bygde hus på gården, omkring 1788. På hjemvei fra Viglesdalen en gang i 1790-årene fødte gårdkona et barn i Skaffardalshedlaren.<ref name=TNHB16/> Ved Ørsdalsvannet i Bjerkreim bodde en [[husmann]]sfamilie fra 1855 under en heller. Først etter ni år, i 1863, flyttet familien inn i et hus like nedenfor.<ref name=TNHB16/> En familie brukte Larsheller i [[Lyngdal]] til bolig i seks år i 1860-årene.<ref name=TNHB16/> I [[Baneheia]] i [[Kristiansand]] bodde et ektepar i Madam Lones heller i 1880-1890-årene. Mannen døde under helleren, og enken bodde der alene i mange år etterpå.<ref name=TNHB16>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.16 </ref> 
[[Fil:Heller Buarekvelven.jpg|thumb|Blokkheller i Buarekvelven i Suldal. Driftelege for gjetere fra 1840-årene til 1890-årene.]]