Redigerer Heidelbergmennesket (avsnitt)

===Klassifiseringens historie===
Heidelbergmennesket og ''homo rhodesiensis'' var to av mange foreslåtte arter av ''homo'' i [[mellompleistocen]] som ble beskrevet i første halvdel av det 20. århundre. I 1950-årene omtalte [[Ernst Mayr]] (1904–2005) et «forvirrende mangfold av navn», og bestemte seg for å definere kun tre arter av ''homo'': ''Homo transvaalensis'' (''[[australopithecine]]''), ''homo erectus'' (som inkluderte Heidelbergmennesket) og ''homo sapiens'' (moderne mennesker og neanderthalere). Selv om han senere endret oppfatning om australopithecine, ved å anerkjenne ''[[australopithecus]]'', ble hans kategorisering vidt anerkjent i de påfølgende tiår.<ref name=Schwartz2010>{{cite journal|last1=Schwartz |first1=J. H. |author-link1=Jeffrey H. Schwartz |last2=Tattersall |first2=I. |author-link2=Ian Tattersall |year=2010 |title=Fossil evidence for the origin of ''Homo sapiens'' |journal=[[American Journal of Physical Anthropology]] |volume=143 |issue=S51 |pages=96–98; 101–103 |doi=10.1002/ajpa.21443 |pmid=21086529 |doi-access=free}}</ref>
[[File:Bodo cranium.jpg|thumb|upright|Bodokraniet]]
Kategoriseringen av ''homo heidelbergensis'' som ''homo erectus'' ble benektet av den amerikanske antropologen [[Francis Clark Howell]] (1925–2007) i 1960. I 1974 påpekte den britiske antropologen [[Chris Stringer]] (f. 1947) likheter mellom Kabwe 1 og den greske [[Petralonagrotten|Petralonakraniet]] på den ene siden og kraniene til moderne mennesker og neandertalere på den andre siden. Stringer betegnet de to førstnevnte som ''homo sapiens [[sensu lato]]'' («i videste forstand»). I 1979 fant Stringer og den [[Finland|finske]] antropologen [[Björn Kurtén]] (1924–1988) ut at Kabwe 1 og Petralonakraniet er knyttet til [[Cromer-komplekset]] liksom Mauer 1, og postulerte at disse tre befolkninger var beslektet med hverandre. De argumenterte for at de tilhørte ''homo (sapiens?) heidelbergensis'' eller ''homo (sapiens?) rhodesiensis''.<ref name=Stringer2012>{{cite journal|first=C. B. |last=Stringer |author-link=Chris Stringer |year=2012 |title=The status of ''Homo heidelbergensis'' (Schoetensack 1908) |journal=[[Evolutionary Anthropology (journal)|Evolutionary Anthropology]] |volume=21 |issue=3 |pages=101–104 |doi=10.1002/evan.21311 |pmid=22718477 |s2cid=205826399 |doi-access=free}}</ref>

Videre arbeide som var påvirket av Stringer, palaeoantropologen [[Ian Tattersall]] (f. 1945), og evolusjonsbiologen Phillip Rightmire påviste enda flere forskjeller mellom Heidelbergmennesket og ''homo erectus'' ''sensu stricto'' («i streng forstand»).<ref name=Lumley2015>{{cite journal|first=M.-A. |last=de Lumley |year=2015 |title=L'homme de Tautavel. Un ''Homo erectus'' européen évolué. ''Homo erectus tautavelensis'' |journal=L'Anthropologie |volume=119 |issue=3 |pages=344–346 |doi=10.1016/j.anthro.2015.06.001}}</ref> Idag er klassifiseringen ''homo heidelbergensis'' derfor alment akseptert. Det palaeontologiske institutt ved [[Universitetet i Heidelberg]], hvor Mauer 1 har blitt oppbevart siden 1908, endret merkelappen fra ''homo erectus heidelbergensis'' til ''homo heidelbergensis'' i 2015.<ref>{{cite web|url=http://www.geow.uni-heidelberg.de/einrichtungen/museum/homo.html |title=Homo heidelbergensis |language=de |publisher=Sammlung des Instituts für Geowissenschaften |access-date=29. november 2015}}</ref>

I 2010 prøvde den amerikanske fysiske antropologen [[Jeffrey H. Schwartz]] (f. 1948) og Tattersall å klassifisere også [[Dalimennesket]] og homininene fra [[Jinniushan]], Kina — som ''homo heidelbergensis''.<ref name=Schwartz2010>{{cite journal|last1=Schwartz |first1=J. H. |author-link1=Jeffrey H. Schwartz |last2=Tattersall |first2=I. |author-link2=Ian Tattersall |year=2010 |title=Fossil evidence for the origin of ''Homo sapiens'' |journal=[[American Journal of Physical Anthropology]] |volume=143 |issue=S51 |pages=96–98; 101–103 |doi=10.1002/ajpa.21443 |pmid=21086529 |doi-access=free}}</ref> Dette er ikke alment akseptert. I 2008 ble fossile funn av ''homo denisova'' oppdaget i Sibir; det er nå postulert at disse asiatiske funnene kan representere samme eller en beslektet art.<ref name=Stringer2012/> De nevnte funn og andre asiatiske funn slik som [[Hualonggrotten|Hualongmennesket]], ''[[homo longi]]'' eller det [[india|indiske]] Narmadamennesket, forblir derfor fortsatt en gåte.<ref name=Buck2014>{{cite journal|year=2014 |title=''Homo heidelbergensis'' |journal=Current Biology |language=en |volume=24 |issue=6 |pages=R214–R215 |doi=10.1016/j.cub.2013.12.048 |pmid=24650901 |issn=0960-9822 |last1=Buck |first1=L. T. |last2=Stringer |first2=C. B. |author-link2=Chris Stringer |doi-access=free}}</ref>

I [[Sima de los Huesos]] i [[det arkeologiske funnstedet Atapuerca]], [[Spania]], begynte de spanske palaeontologene [[Emiliano Aguirre]] (1925–2011), José María Basabe og Trinidad Torres utgravninger av arkaiske mennesker i 1976. I 1990 var det funnet rester av omkring 600 mennesker, og i 2004 hadde antallet vokst til omkring 4,000. Dette representerer minst 28 individer, herav et barn og flere ungdommer.<ref>{{cite journal |first1=J. M. B. |last1=de Castro |first2=I. |last2=Martínez |first3=A. |last3=Gracia-Téllez |first4=M. |last4=Martinón‐Torres |first5=J. L. |last5=Arsuaga |author-link5=Juan Luis Arsuaga |year=2020 |title=The Sima de los Huesos Middle Pleistocene hominin site (Burgos, Spain). Estimation of the number of individuals |journal=The Anatomical Record |volume=304 |issue=7 |pages=1463–1477 |doi=10.1002/ar.24551 |pmid=33099880 |s2cid=225069666}}</ref> I 1997 ble disse kategorisert som ''homo heidelbergensis'' av den spanske palaeoantropologen [[Juan Luis Arsuaga]] (f. 1954), men i 2014 trakk han dette utsagnet tilbake. De er nå klassifisert som neanertalere.<ref>{{cite journal|first1=M. |last1=Meyer |first2=J.-L.|last2=Arsuaga |author-link2=Juan Luis Arsuaga |first3=C. |last3=de Filippo |display-authors=et al. |year=2016 |title=Nuclear DNA sequences from the Middle Pleistocene Sima de los Huesos hominins |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |volume=531 |issue=7595 |pages=504–507 |doi=10.1038/nature17405 |pmid=26976447 |bibcode=2016Natur.531..504M |s2cid=4467094}}</ref>

====«Rotet i midten»====
[[Fil:IMJ view 20130115 192522.jpg|thumb|upright|Galileakraniet i Israel Museum]]
Mellompleistocen har blitt omtalt som «rotet i midten» (''muddle in the middle''), fordi klassifiseringen av arkaiske mennesker i denne perioden er svært omdiskutert. Forfedrene til moderne mennesker og neanderthalere delte seg i denne perioden, og ''homo heidelbergensis'' betraktes vanligvis som denne felles stamfaren.<ref>{{cite journal |last1=Stringer |first1=Chris |author-link=Chris Stringer |year=2012 |title=Comment: What makes a modern human |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |volume=485 |issue=7396 |pages=33–35 [34] |doi=10.1038/485033a |pmid=22552077 |bibcode=2012Natur.485...33S |s2cid=4420496 |doi-access=free}}</ref><ref name=Buck2014/> Det er også omdiskutert om ''homo heidelbergensis'' i Europa er samme art som ''homo rhodesiensis'' i Afrika.<ref>{{cite journal |last1=Grün |first1=Rainer |last2=Pike |first2=Alistair |last3=McDermott |first3=Frank |last4=Eggins |first4=Stephen |last5=Mortimer |first5=Graham |last6=Aubert |first6=Maxime |last7=Kinsley |first7=Lesley |last8=Joannes-Boyau |first8=Renaud |last9=Rumsey |first9=Michael |last10=Denys |first10=Christiane |last11=Brink |first11=James |last12=Clark |first12=Tara |last13=Stringer |first13=Chris |title=Dating the skull from Broken Hill, Zambia, and its position in human evolution |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |date=1. april 2020 |doi=10.1038/s41586-020-2165-4 |volume=580 |issue=7803 |pages=372–375 |pmid=32296179 |bibcode=2020Natur.580..372G |s2cid=214736650 |url=https://eprints.soton.ac.uk/439146/1/Grun_Broken_Hill_submission.pdf }}</ref><ref name="White03">{{Cite journal |last1=White |first1=Tim D. |author-link=Tim White (anthropologist) |last2=Asfaw |first2=B. |last3=DeGusta |first3=D. |last4=Gilbert |first4=H. |last5=Richards |first5=G. D. |last6=Suwa |first6=G. |last7=Howell |first7=F. C. |year=2003 |title=Pleistocene ''Homo sapiens'' from Middle Awash, Ethiopia |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |volume=423 |issue=6491 |pages=742–747 |doi=10.1038/nature01669 |pmid=12802332 |bibcode=2003Natur.423..742W |s2cid=4432091 }}</ref><ref>{{cite journal|last=Asfaw |first=Berhane |year=2005 |title=A new hominid parietal from Bodo, middle Awash Valley, Ethiopia |journal=[[American Journal of Physical Anthropology]] |volume=61 |issue=3 |pages=367–371 |doi=10.1002/ajpa.1330610311 |pmid=6412559 |author-link=Berhane Asfaw}}</ref><ref name=Rightmire2005>{{cite journal|last=Rightmire |first=G. Philip |year=2005 |title=The Lake Ndutu cranium and early ''Homo sapiens'' in Africa |journal=[[American Journal of Physical Anthropology]] |volume=61 |issue=2 |pages=245–254 |doi=10.1002/ajpa.1330610214 |pmid=6410925}}</ref> 

''Homo rhodesiensis'' betraktes også som forgjengeren til [[arkaisk homo sapiens]]. Mauer 1 har mange trekk som mangler i funn av ''heidelbergmennesket'' fra Afrika. Dette gir grunn til å hevde at ''homo rhodesiensis'' var en egen søsterart av ''heidelbergmennesket'' som ikke var direkte koblet til samme utviklingslinje.<ref name=Buck2014/>

Det finnes også funn fra Mellompleistocen i Europa som verken kan kategoriseres som ''homo erectus'', ''homo heidelbergensis'' eller neandertalere. Eksempler er ''[[homo cepranensis]]'', ''[[Petralonagrotten|archanthropus]]'', [[Underkjeven fra Mala Balanica|Mala Balanica mennesket]] og [[Tautavelmennesket]]. Dette er morfologiske overgangsformer mellom ''homo erectus'' og ''homo heidelbergensis'' som er vanskelig å plassere i ovennevnte kategorier. Det har derfor blitt foreslått at det må ha vært flere menneskearter og flere utviklingsliner i Europa.<ref>{{cite journal|first1=J. M. B. |last1=de Castro |first2=M. |last2=Martinón‐Torres |first3=J. L. |last3=Arsuaga |author-link3=Juan Luis Arsuaga |first4=E. |last4=Carbonell |year=2017 |title=Twentieth anniversary of ''Homo antecessor'' (1997–2017): a review |journal=[[Evolutionary Anthropology (journal)|Evolutionary Anthropology]] |volume=26 |issue=4 |page=164 |doi=10.1002/evan.21540 |pmid=28815959 |s2cid=11442202}}</ref> I 2015 forslo Marie Antoinette de Lumley at disse overgangsformene har blitt spaltet av som en egen underart av ''homo erectus''. Tautavelmennesket ble eksempelvis betegnet som ''homo erectus tautavelensis''.<ref name=Lumley2015/>
[[Fil:Aroeira3.jpg|thumb|upright|]]
I 2018 foreslo Mirjana Roksandic og hennes kollegaer å bruke benevnelsen ''homo heidelbergensis'' til bare å gjelde funn uten noen neanderthalertrekk.<ref>{{cite journal|last1=Roksandic |first1=Mirjana |last2=Radović |first2=Predrag |last3=Lindal |first3=Joshua |date=februar 2018 |title=Revising the hypodigm of ''Homo heidelbergensis'': A view from the Eastern Mediterranean |url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S1040618216309545 |journal=Quaternary International |language=en |volume=466 |pages=66–81 |doi=10.1016/j.quaint.2017.10.013 |bibcode=2018QuInt.466...66R}}</ref> Problemet med denne tilnærmelsen er at det ikke er noe klart definert morfologisk skille mellom den yngste representant for Heidelbergmennesket (nemlig Steinheimskallen) og de tidligste kjente neanderthalere (individene fra Sima de los Huesos, funn i [[Biache-Saint-Vaast]], Frankrike, [[neanderthalerne fra Ehringsdorf]], Tyskland og  [[saccopastorekraniene]] fra [[Italia]]).<ref name=Rightmire1998>{{cite journal|title=Human Evolution in the Middle Pleistocene: The Role of ''Homo heidelbergensis'' |first=G. Philip |last=Rightmire |journal=Evolutionary Anthropology |volume=6 |issue=6 |pages=218–227 |doi=10.1002/(SICI)1520-6505(1998)6:6<218::AID-EVAN4>3.0.CO;2-6 |year=1998 |url=http://archeo.uw.edu.pl/zalaczniki/upload23.pdf |archive-url=https://web.archive.org/web/20151013200927/http://archeo.uw.edu.pl/zalaczniki/upload23.pdf |archive-date=13. oktober 2015}}</ref>

I 2021 foreslo den [[canada|canadiske]] paleantropologen Mirjana Roksandic og hennes kolleger å omdøpe ''homo rhodesiensis'' til ''[[homo bodoensis]]'', og kalle arten opp etter Bodokraniet. De mente at navnet ''rhodesiensis'', til ære for den engelske diamantmagnaten [[Cecil Rhodes]] (1853–1902), var nedverdigende for den sorte befolkningen i [[Sør-Afrika]].<ref name="Roksandic Radović Wu Bae 2021">{{cite q| Q109321060 |last=Roksandic |first=Mirjana |last2=Radović |first2=Predrag |last3=Wu |first3=Xiu‐Jie |last4=Bae |first4=Christopher J. |doi-access=free}}</ref>

Hun foreslo også å fullstendig fjerne benevnelsene ''homo heidelbergensis'' og ''homo rhodesiensis''. Hun forslo å klassifisere alle funn av ''homo heidelbergensis'' i Europa som neanderthalere, og bruke betegnelsen ''homo bodoensis'' om afrikanske funn samt flere funn av arkaiske mennesker i Europa (de morfologiske mellomformene nevnt ovenfor). ''Homo bodoensis'' er ifølge dette synet en forgjenger til moderne mennesker, men er ikke en felles stamfar til moderne mennesker og neanderthalere. De morfologiske mellomformene mellom ''homo erectus'' og ''homo heidelbergensis'' hevdet hun ble forårsaket av periodiske migrasjoner ''homo bodoensis'' inn i Europa som blandet seg med den europeiske befolkning.<ref name=Roksandic2021>{{cite journal |last1=Roksandic |first1=M. |last2=Radović |first2=P. |last3=Wu |first3=X.‐J. |last4=Bae |first4=C. J. |year=2021 |title=Resolving the "muddle in the middle": The case for ''Homo bodoensis'' sp. nov. |journal=[[Evolutionary Anthropology (journal)|Evolutionary Anthropology]] |volume=31 |issue=1 |pages=20–29 |doi=10.1002/evan.21929 |pmid=34710249 |doi-access=free}}</ref>

Chris Stringer og flere har avvist denne taksonomiske anbefaling, fordi den ikke løser opp i det grunnleggende problemet med «rotet i midten». I stedet innføres bare en ny forvirring. Dessuten krenker den reglene for [[Nomenklatur (biologi)|biologisk nomenklatur]]<ref>{{cite journal|first=E.|last=Delson|first2=C.|last2=Stringer|year=2022|title=The naming of ''Homo bodoensis'' by Roksandic and colleagues does not resolve issues surrounding Middle Pleistocene human evolution|journal=Biology Letters|volume=17|issue=1|doi=10.1098/rsbl.2020.0754}}</ref><ref>{{cite journal|first=E.|last=Sarmiento|first2=M.|last2=Pickford|year=2022|title=Muddying the muddle in the middle even more|journal=Evolutionary Anthropology|doi=10.1002/evan.21952}}</ref>