Redigerer Havnevesen (avsnitt)

=== Havneavgifter ===
Forordningen av 1735 ga ikke havnekommisjonene adgang til å innkreve inntekter fra trafikken på havnen til å dekke dens utgifter. Etter krav fra landets Havnekommisjoner ble det i 1738 lagt til et påbud om at det ved alle ″Søndenfjeldske havner″ skulle kreves en avgift av enkelte inn- og utførte varer. Avgiftene skulle benyttes til å holde havnene i god stand blant annet ved oppmudring, avgiften ble da også kalt for "mudderpenger".

Forordningene av 1735 og 1827 ga havnene dårlige økonomiske kår. Borgerne innen handel og skipsfart innså at de var avhengig av en velfungerende havn. Det resulterte i et kommunalt press mot Regjeringen om endringer. Som igjen resulterte i loven av 20. august 1842, gjeldende fra 1. januar 1844. Loven bestemte at dersom utgiftene ikke kunne dekkes av havnekassen eller andre inntekter skulle nødvendige midler skaffes ved et tillegg på inntil 3 % på tollavgiften. Vedtak skulle fattes av kommunestyret etter havnekommisjonens forslag. Ved denne loven fikk kommunene større bestemmelsesrett og den er blitt karakterisert som et avgjørende vendepunkt i havnevesenets historie.

Etter hvert kom det til nye lover og nye havneavgifter, som bøyeavgift,tonnasjeavgift, kaiavgift, molopenger, bygningsavgift, havnelosavgift, vareavgift osv. I tillegg til å dekke arbeidet i havnen skulle avgiftene også dekke havnefogdens lønn.