Redigerer Hav (avsnitt)

=== Sjøvann ===
{{Utdypende artikkel|Sjøvann}}
[[Fil:Aquarius_spacecraft_first_global_salinity_map_Aug-Sep_2011.jpg|alt=Kart som viser saltinnholdet i havet|mini|Salinitetskart tatt fra Aquarius Spacecraft. Regnbuefargene representerer saltholdighetsnivåer: rød = 40 [[Promille|‰]], lilla = 30 ‰]]

==== Saltholdighet ====
Sjøvann inneholder salt, og [[salinitet]]en måles vanligvis i promille ([[Promille|‰]]). På det åpne havet har sjøvann et saltinnhold på omtrent 35&nbsp;‰. Middelhavet er litt høyere med 38&nbsp;‰,<ref>{{Kilde avis|url=https://www.sciencelearn.org.nz/resources/686-ocean-salinity|tittel=Ocean salinity|avis=Science Learning Hub|besøksdato=17. august 2024}}</ref> mens saltholdigheten i det nordlige Rødehavet kan nå helt opp i 41 ‰.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Anati, D.A. | tittel = The salinity of hypersaline brines: Concepts and misconception | publikasjon = International Journal of Salt Lake Research  | år = 1999 | bind = 8 | hefte =  | sider = 55–70 | doi = 10.1007/BF02442137 | url = https://doi.org/10.1007/BF02442137 }}</ref> I motsetning til dette har noen såkalte hypersalte innsjøer, uten avløp i havet, mye høyere saltholdighet. For eksempel har [[Dødehavet]] med 300 g oppløste faste stoffer per liter (300&nbsp;‰).

Mens bestanddelen av vanlig salt ([[natriumklorid]]) utgjør omtrent 85&nbsp;% av de faste stoffene oppløst i sjøvann, er det også andre metallioner, som [[magnesium]] og [[kalsium]], og negative ioner, som [[sulfat]], [[karbonat]] og [[brom]]id, til stede. Til tross for at saliniteten varierer mellom havene, er den relative sammensetningen av de oppløste saltene stabil i verdenshavene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.usgs.gov/faqs/why-ocean-salty |tittel=Why is the ocean salty?|besøksdato=17. august 2024||etternavn=Swenson, Herbert|forlag=US Geological Survey}}</ref><ref name="Millero">{{Cite journal|last1=Millero|first1=F. J.|last2=Feistel|first2=R.|last3=Wright|first3=D. G.|last4=McDougall|first4=T. J.|title=The composition of Standard Seawater and the definition of the Reference-Composition Salinity Scale|doi=10.1016/j.dsr.2007.10.001|journal=Deep-Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers|volume=55|issue=1|pages=50–72|year=2008|bibcode=2008DSRI...55...50M}}</ref> Sjøvann inneholder for mye salt til at mennesker kan drikke det, fordi [[nyre]]ne ikke greier å skille ut urin med høyt saltinnhold.<ref>{{Kilde www|url=https://oceanservice.noaa.gov/facts/drinksw.html|tittel=Drinking seawater can be deadly to humans|besøksdato=17. august 2024|dato=16. juni 2024}}</ref>

Selv om mengden salt i havet forblir relativt konstant innenfor en tidsskala av millioner av år, påvirker ulike faktorer saltholdigheten til en gitt vannmasse.<ref name="setalleyduauang" /> Fordampning øker saltholdigheten, det samme gjør isdannelse, mens [[nedbør]], havissmelting og avrenning fra land reduserer den.<ref name="setalleyduauang">{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of Global Environmental Change, Volume 1, The Earth System: Physical and Chemical Dimensions of Global Environmental Change|etternavn=Talley|fornavn=Lynne D|utgiver=John Wiley & Sons|isbn=978-0-471-97796-4|redaktør-etternavn=MacCracken|redaktør-fornavn=Michael C|kapittel=Salinity Patterns in the Ocean}}</ref>{{sfn|Wicklund-Hansen|1980|p=368}} For eksempel får [[Østersjøen]] tilførsel fra mange elver, og havet der kan dermed betraktes som [[brakkvann]].<ref>{{cite journal |last1=Feistel |first1=R |display-authors=etal |title=Density and Absolute Salinity of the Baltic Sea 2006–2009 |journal=Ocean Science |volume=6 |year=2010 |issue=1 |pages=3–24 |doi=10.5194/os-6-3-2010 |bibcode=2010OcSci...6....3F |doi-access=free}}</ref>

==== pH-verdi ====
{{Videre informasjon|Havforsuring}}
{| class="wikitable" style="float:right;"
|+Viktigste oppløste stoffer i sjøvann (3,5 % saltholdighet) <ref name="Millero"/><ref name="citation journal cs1">Millero, F. J.; Feistel, R.; Wright, D. G.; McDougall, T. J. (2008). "The composition of Standard Seawater and the definition of the Reference-Composition Salinity Scale". ''Deep-Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers''. '''55''' (1): 50–72. [[Bibcode]]:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2008DSRI...55...50M 2008DSRI...55...50M]. [[Digital objektidentifikator|doi]]:[[doi:10.1016/j.dsr.2007.10.001|10.1016/j.dsr.2007.10.001]].</ref>
! scope="col" | Stoff
! scope="col" | Konsen-<br>trasjon (‰)
! scope="col" | % av totale salter
|-
| [[Klorid]]
| 19,3
| 55
|-
| [[Natrium]]
| 10,8
| 30,6
|-
| [[Sulfat]]
| 2,7
| 7,7
|-
| [[Magnesium]]
| 1,3
| 3,7
|-
| [[Kalsium]]
| 0,41
| 1,2
|-
| [[Kalium]]
| 0,40
| 1,1
|-
| [[Hydrogenkarbonat|Bikarbonat]]
| 0,10
| 0,4
|-
| Bromid
| 0,07
| 0,2
|-
| [[Karbonat]]
| 0,01
| 0,05
|-
| [[Strontium]]
| 0,01
| 0,04
|-
| Borate
| 0,01
| 0,01
|-
| Fluor
| 0,001
| <0,01
|-
| Alle andre<br> oppløste<br> stoffer
| <0,001
| <0,01
|}

Sjøvann er svakt [[Alkalitet|alkalisk]] og har hatt en gjennomsnittlig [[pH]] på rundt 8,2 de siste 300 millioner årene. Utslipp av store mengder [[karbondioksid]] i atmosfæren på grunn av forbrenning av [[fossilt brensel]], der så mye som 30–40&nbsp;% av den tilførte CO<sub>2</sub>-gassen absorberes av havene, har ført til kjemiske endringer i havet. Det dannes [[karbonsyre]], som senker pH-verdien via en prosess som kalles [[havforsuring]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/environment/oceans/critical-issues-ocean-acidification/|tittel=Ocean Acidification|besøksdato=18. august 2024 |forlag=[[National Geographic]]|dato=7. august 2019}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=|tittel=Ocean Acidification|etternavn=Gattuso, J.-P.|etternavn2=Hansson, L.|dato=2011|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-959109-1|oclc=730413873|}}</ref> Havforsuringen antas med svært stor sikkerhet å fortsette lenge etter at globale overflatetemperaturer er stabilisert; havforsuringen er således et [[Vippepunkt (klima)|vippepunkt]].<ref name=":82">{{Kilde bok|forfatter=Arias, P.A. m.fl. (red.)|år=2021|url=https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/downloads/report/IPCC_AR6_WGI_TS.pdf|artikkel=Technical Summary|tittel=Climate Change 2021: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change|redaktør=Masson-Delmotte, V. m.fl.|utgivelsessted=Cambridge og New York|forlag=Cambridge University Press|språk=engelsk|side=106|sitat=[…] deep ocean warming, acidification and sea level rise are committed to ongoing change for millennia after global surface temperatures initially stabilize and are irreversible on human time scales (very high confidence).}}</ref>

==== Oksygenkonsentrasjon ====
Mengden [[oksygen]] i sjøvann avhenger først og fremst av organismene som vokser i det. Disse er hovedsakelig [[alge]]r, som [[Plankton|planteplankton]], men noen [[karplanter]] som [[Sjøgras|sjøgress]] finnes også. I dagslys sørger [[fotosyntese]]n til disse plantene for oksygenproduksjon som løses opp i sjøvannet og kan tas opp av marine dyr. Om natten stopper fotosyntesen, og mengden oppløst oksygen avtar. I dyphavet, hvor det ikke trenger nok lys ned til at planter kan vokse, er det svært lite oppløst oksygen. I dets fravær brytes organisk materiale ned av [[Anaerobe organismer|anaerobe]] bakterier som produserer [[hydrogensulfid]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.smhi.se/en/theme/oxygen-in-the-sea-1.11274|tittel=Oxygen in the Sea|besøksdato=19. august 2024|dato= 23. april 2014}}</ref>

[[Global oppvarming]] forvente å redusere nivået av oksygen i overflatevann siden oppløseligheten av oksygen i vann faller ved høyere temperaturer.<ref>{{Cite journal|title=Long-term ocean oxygen depletion in response to carbon dioxide emissions from fossil fuels|author1=Shaffer, Gary|author2=Olsen, Steffen Malskær|author3=Pedersen, Jens Olaf Pepke|journal=Nature Geoscience|year=2009|volume=2|issue=2|pages=105–109|doi=10.1038/ngeo420|bibcode=2009NatGe...2..105S}}</ref> I fremtiden er det forventet at tap av habitater vil øke, samt at noen arter vil forflytte seg og andre utdø.<ref>{{Kilde www | url= https://scripps.ucsd.edu/research/climate-change-resources/faq-ocean-deoxygenation| forfatter= | tittel= FAQ: Ocean Deoxygenation | besøksdato= 30. august 2024 | utgiver= Scripps Institution of Oceanography | arkiv_url= | dato = 2024 }}</ref>

==== Lys ====
Mengden lys som trenger inn i havet avhenger av solvinkelen, værforholdene og vannets ''turbiditet'' (uklarhet). Mye lys blir reflektert ved overflaten, og rødt lys blir absorbert i de øverste lagene. Gult og grønt lys når større dybder, og blått og fiolett lys kan trenge så dypt ned som 1000 m. Det er utilstrekkelig lys for fotosyntese og vekst stopper på dybder på rundt 200&nbsp;m.<ref name="Russell">{{cite book|title=The Seas |last1=Russell |first1=F. S. |last2=Yonge |first2=C. M. |year=1928 |publisher=Frederick Warne |pages=225–227}}</ref>

Klart sjøvann absorberer 27&nbsp;% av stråling i form av lys og varmestråling i et vannlag på bare 1&nbsp;cm, mens 10&nbsp;m lengre ned i havet er hele 90&nbsp;% av strålingen absorbert. Sjøvannet ved kysten absorberer mye mer effektivt og ved 4&nbsp;m dybde vil 90&nbsp;% av strålingen være absorbert. Dette betyr at det bare er de aller øverste vannlagene som blir oppvarmet av direkte stråling.{{sfn|Breen|1986|p=40–42}}