Redigerer Harold June (avsnitt)

== Byrds Antarktis-ekspedisjon ==
Byrds skip nådde iskanten 25. desember 1928. Base camp som fikk navnet [[Little America]] var i drift i løpet av få uker og første fly med skiunderstell tok av 10. januar 1929. Ekspedisjon var godt forsynt med proviant og utstyr kjøpt fra donasjoner fra U.S. magnater i [[De glade 20-årene]], og ivrige etter å utforske områder over havnivå i Antarktis som grenset mot isbreen. [[Rockefeller Mountains]] ble oppdaget fra luften 27. januar. Den 8. mars fløy June, [[Bernt Balchen]] og en geolog, Larry Gould i ekspedisjonens [[Fokker Universal]] fra Little America for å lande så nær som mulig til Rockefeller-fjellet for å samle geologiske prøver.

=== Redningen ===
Balchen, Gould, og June var ment å samle inn prøver fra den nyoppdagede isete fjellkjeden og returnere til basen, men flyet deres ville ikke starte og manglende kontakt med feltpartiet og en illevarslende radiotaushet førte til bekymringer i Little America. Etter ti dager fløy ekspedisjonsleder Byrd en redningsaksjon i jakten på de tre savnede kolleger. Den 18. mars ble de tre mennene funnet mens de klamret seg til livet på innsiden av et forblåst telt ved foten av fjellkjeden. De hadde uforvarende havnet i et område preget av usedvanlig sterk [[katabatisk vind]] som blåste ned fra fjellene. Feltpartiet hadde sikret flyet på isen, satt opp en meteorologisk feltstasjon, slatt opp teltet, gjort [[triangulering]] og samlet steiner. Da kom en vind som med orkans styrke blåste flyet ned i bakken. Vinden hadde en hastighet på 150 miles per time, rev Fokkeren løs fra fortøyningene og blåste flyet bort og etterlot feltpartiet på fjellet.<ref name="south-pole.com">{{cite web|last=|first=|authorlink=|coauthors=|title=Richard E. Byrd: 1888-1857|work=|publisher=south-pole.com|date=|url=http://www.south-pole.com/p0000107.htm|doi=|accessdate=2013-02-09}}</ref>

=== Overflyvning over Sydpolen  og andre flyvninger ===
Med de to gjenværende flyene oppholdt Byrd-ekspedisjonen seg i base camp, Little America gjennom den antarktiske vinteren 1929. Feltarbeidet ble gjenopptatt i oktober, og etter flere forberedelser valgte de å fly ekspedisjonen  [[Ford Trimotor|Tri-Motor]] over Sydpolen. De tok av sørover 28. november. Dette var første overflyvning av [[Antarktisplatået]]. Selve ruten var kjent for Byrd og hans menn for de fløy nær ruta som var brukt av [[Roald Amundsen]] på hans vellykkede ekspedisjon til Sydpolen i november 1911. Med vanskeligheter klarte Tri-Motoren å klatre over [[Dronning Mauds Fjell]] (etter først å ha måttet dumpe alt, bl. a reserveprovianten) og fløy over Sydpolen. Ombord i flyet, morset June et radiosignal: <blockquote style=""> ''Vi har nådd nærheten av Sydpolen. Vi kan se det nesten ubegrensede polarplatået''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Polar Byrd|utgiver=''[[Time (magazine)|Time]]''|url=http://www.time.com/time/magazine/0,9263,7601291209,00.html|dato=1929-12-09|besøksdato=2017-02-12|arkiv-dato=2012-11-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121108140314/http://www.time.com/time/magazine/0,9263,7601291209,00.html|url-status=død}}</ref></blockquote>.
Denne ble videresendt til amerikanske aviser, denne morsekode meldingen annonsert at ekspedisjonens viktigste mål var vellykket nådd.

Etter Tri-Motorens triumferende landing senere 29. juni fløy Byrd på ytterligere leting i et tilstøtende område i Antarktis. Byrd, som besetningens sjef og viktigste passasjer satt og tegnet landet fra luften og ga det navnet [[Marie Byrd Land]] etter sin kone. De kartla videre [[Edsel Ford Range]] og Sulzberger Bay som de navn etter ekspedisjonens store økonomiske bidragsytere.

Kort tid etter at han tilbake til [[USA]], juni ble han hedret av samfunnet hvor han var født. Store lunsjer, og middager ble arrangert for å ære ham. Ledende borgere i Stamford gav ham den 26. juni 1930 en gullmedalje og et gravert sølvservice.