Redigerer Harald Blåtann (avsnitt)

== Harald Blåtann som konge ==
Med sin hustru [[Gunhild (ca. 965)|Gunnhild]] fikk Harald sønnen [[Svein Tjugeskjegg|Svein]] som ble døpt sammen med resten av familien. I tillegg til navnet Svein fikk sønnen også navnet til den tysk-romerske keiseren, Otto; et navn som Svein Tjugeskjegg tilsynelatende aldri siden brukte.

Med absolutt autoritet i Danmark kunne Harald Blåtann også vende oppmerksomheten utover landets grenser. Han kom gjentatte ganger til hjelp for [[Rikard I av Normandie]] (i årene [[945]] og [[963]]). Han tok også [[Harald Hårfagre]]s sønnesønn [[Harald Gråfell]] under sin beskyttelse i dennes kamp om den norske kongetronen, og sviktet ham igjen senere som en del av det taktiske spillet med å spille ulike aktører ut mot hverandre. Ved å sette opp en felle for Harald Gråfell i [[970]] som fikk ham drept, satset Harald Blåtann isteden på Håkon jarl, som hadde vært med på å forsvare Daneveldet mot tyskerne. Det viste seg at Håkon jarl var en langt sluere hersker enn danskekongen hadde ventet, og jarlen ristet av seg båndene til Danmark straks han var kommet til makten.

De [[norrøn]]e [[Kongesagaer|kongesagaene]], spesielt dem av Snorre Sturlason, har framstilt Harald Blåtann i et negativt lys. Han ble tilsynelatende to ganger tvunget til å underkaste seg den svenske vikinghøvdingen [[Styrbjørn Sterke]]; først ved å gi Styrbjørn en flåte med skip og menn, og ved å gi ham sin datter [[Tyra Haraldsdatter]], og deretter for andre gang ved å gi Styrbjørn flere skip. Styrbjørn Sterke seilte nord til [[Uppsala]] i Sverige for å ta den svenske tronen med makt fra kong [[Erik Seiersæl]], men da brøt Harald Blåtann sitt troskapsløfte og flyktet tilbake til Danmark og unngikk å møte den svenske hæren ved [[Slaget ved Fyrisvollene|Fyrisvall]].

En konsekvens av at Harald Blåtanns hær tapte for tyskerne i [[974]] var at hans grep om Norge ble svekket og at tyskerne bosatte seg ved grensen til Danmark i sør. I [[983]] ble de tyske bosetterne drevet ut, av en hær bestående av et slavisk folk, [[obodriterne]] og Haralds krigere. Kort tid etter var dog Haralds tid som konge over. Ikke av ytre krefter som fra Norge eller fra Tyskland, men av hans egen sønn, [[Svein Tjugeskjegg]].

=== Harald Gråfell som underkonge til Harald Blåtann? ===
[[Fil:Harald bluetooth.PNG|thumb|Mulig utstrekning av Harald Blåtannss kongerike (rødt) og hans vasaller og allierte (gult), som beskrevet i ''Heimskringla'', ''Knytlinga Saga'' og andre middelalderkilder. tegning fra 2009.]]
Flere hevder at Harald Gråfell styrte Norge på vegne av den danske kongen Harald Blåtann, som var overkonge i Norge.<ref>Se for eksempel Torjus Wathne. " Av hans ætt er alle Norges konger kommet": Fortellinger om Harald Hårfagre-en analyse av historiske oversiktsverk og lærebøker. MS thesis. Høgskulen på Vestlandet, 2018. side 38 - https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3078073/no.ntnu%3Ainspera%3A144862669%3A21528309.pdf?sequence=1</ref> 

[[Saxo Grammaticus]] (etter 1070) fortalte at Harald Gunhildsson søkte hjelp hos Harald Blåtann mot Håkon den gode. Han lovte å betale skatt dersom danskenes hjelp var tilstrekkelig. Han fikk da en flåte på 60 skip, og dro til Norge.<ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike: : ..."Harald Gunhildssøn, som søgte Hjælp imod Hakon og lovede, at han vilde betale Skat, hvis han ved Danskernes Bistand fik tilstrækkelig Forstærkning, saa at han kunde udrette noget" - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref> Dette endte opp i slaget på Fitjar. Videre forteller Saxo Grammaticus at Harald Gråfell i tre år - ''ærlig og redelig'' - betalte den skatten til danskene han hadde lovet.<ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike: "...i tre Aar betalte han ærlig og redelig den Skat, han havde lovet Danskerne." - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref> Om skattleggingen var mente å vare i tre år, eller skulle være permanent omtales ikke.

Ingen av de norske eller islandske sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds skatt til Harald Blåtann.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33</ref> Årsaken til misforholdet mellom kildene kan være at avtalen ikke var kjent, at det ikke var noen avtale eller at det var utelatt av politiske årsaker. Å betale skatt betydde i praksis at en var underordnet den som mottok skatten.

Flere viser også til runeinskripsjonen på [[Jellingsteinene]] som lyder: ''Harald (Blåtann), konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.'' Teksten om Norge kan gjelde for perioden da Harald Gråfell styrte, men også for tiden etter hans død.