Redigerer Hans Rosing (avsnitt)

=== Biskop===
Etter å i 1661 ha mottatt en [[magister]]grad ble han i 1664 biskop i [[Oslo bispedømme|Christiania bispedømme]] og satt til sin død i 1699.  Han ble i 1674 tildelt en [[dr.theol.]], og fra 1685 var han [[konsistorialråd]]. 

Han hadde som biskop stor anseelse for sin lærdom, ikke bare i [[teologi]], men også i verdslige saker. Han ble derfor høyt skattet av [[Ulrik Fredrik Gyldenløve|U. F. Gyldenløve]] og gjaldt for dennes private rådgiver i de viktigste ting både under krigen og i fredstid, og stattholderen erklærte en gang at «denne mann kan vi ikke miste i Norge», da det var tale om å sette ham på [[Sjælland]]s bispestol.

I hans tid foregikk en betydelig forandring med hans stift, da [[Valdres]] og [[Hallingdal]] ble lagt dertil, mens Øvre Telemarken ble tatt derfra og lagt til [[Christianssand]]. [[Kristiania|Christianias]] første [[Kirke (bygning)|kirke]] ble i hans tid, i 1686, til flammenes rov. Skadene var ikke verre enn at den kunne ha vært reparert. De militære myndighetene forlangte den imidlertid revet, fordi den lå for nær Akershus festning, og det falt i biskop Rosings lodd i [[1697]] å innvie den nye, [[Oslo Domkirke|Vor Frelsers Kirke]]. Han fikk ved denne anledning rang som etatsråd. En [[lysekrone]] som han [[1684]] hadde skjenket den gamle kirke, ble reddet, og bevarer hans minne.

Tross sin nærhet til politisk viktige miljøer var Rosing ingen politisk værhane, men markerte sine teologiske standpunkter i møte med politisk pragmatikk. Et talende eksempel var da han 1680 i en betenkning holdt sterkt på prinsippet om den konfesjonelle enhetsstaten. Da franske [[hugenott]]er 1680 banket på statens dør, var Rosing talsmann for å nekte dem adgang – et standpunkt som slett ikke var politisk opportunt, all den stund stattholder Gyldenløve hadde en liberal holdning og Christian V hadde en dronning med uttalte reformerte sympatier.