Redigerer Hans Rasmus Astrup (1831–1898) (avsnitt)

== Politikk ==
Tidlig i 1880-årene startet han byggingen av et stort hus på Kviltorp<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Fannestranda|url=http://snl.no/Fannestranda|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-04-05|språk=no}}</ref> i Molde (daværende [[Bolsøy|Bolsøy kommune]]) og tenkte å bosette seg der. Under [[andre verdenskrig]] ble Kviltorp overtatt av okkupasjonsmakten; eiendommen ble brukt av den tyske marinen. Eiendommen fikk store skader av den militære bruken. Kviltorp ble etter hvert en bydel, og den store sommervillaen i treverk ble brukt som skole fra krigen til 1978. Den ble revet i 1978 fordi en så stor trebygning ble regnet for å være for brannfarlig som skolebygg.<ref>Rønsen, B. (2007). ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24710/Masteroppgavexutenxbilder.pdf Sommervillabebyggelse på Fannestranda: Villa Retiro og Villa Kviltorp-Rikdom, fornøyelse og rekreasjon]'' (Masteroppgave, [[UiO]]).</ref>

Hans virksomheter ble solgt i 1885, i stedet for å flytte hjem havnet han i hovedstaden, som [[statsråd]] i [[Arbeidsdepartementet]] i [[Johan Sverdrups regjering]] fra [[1. september]] [[1885]] til [[31. august]] [[1887]]. Deretter var han medlem av [[Statsrådsavdelingen i Stockholm]] frem til [[16. februar]] [[1888]], da han i likhet med [[Birger Kildal]], [[Sofus Arctander]] og [[Elias Blix]] trakk seg grunnet stridigheter med kirkeminister [[Jakob Liv Rosted Sverdrup|Jakob Sverdrup]]. På den tiden var det uvanlig å inneha slike poster uten akademisk utdanning. På denne tiden lot han oppføre [[statsråd Astrups villa]] i Drammensveien 78 i Oslo. Bygget huser i dag [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Hans_Rasmus_Astrup%2Fpolitiker|tittel=Hans Rasmus Astrup - politiker|besøksdato=17. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=Store norske leksikon|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160325190738/https://snl.no/Hans_Rasmus_Astrup%2Fpolitiker|arkivdato=2016-03-25}}</ref> Hans residens var sentrum for selskaper som samlet den politiske og økonomiske eliten i hovedstaden, og blant Astrups nærmeste venner var [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Bjørnsons ''[[Paul Lange og Tora Parsberg]]'' foregår delvis i Astrups hus. Astrup var også venn av [[Adolf Hedin]].<ref name=":0" />

Han ble innvalgt på [[Stortinget]] fra [[Kristiansund]] for periodene 1889&ndash;1891, 1895&ndash;1897 og 1898&ndash;1900, men han døde i begynnelsen av den siste perioden.<ref>Hans tjeneste på Stortinget er dokumentert i en [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10175 oppsummering] {{Wayback|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10175 |date=20161031151848 }} fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste</ref> Et slag rammet ham på vei fra en begravelse, og Astrup døde samme dag.<ref name="slektsbok" /> Astrups hadde i 1897 akkurat rukket å opprette «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet». Han  benyttet selv [[tater]]e som arbeidere ved sine mange anlegg på bekostning av lokal arbeidskraft. Han donerte og testamenterte flere eiendommer til misjonen, som [[Rostad]] [[barnehjem]] på [[Inderøy]] og Svanviken (Svanvigen Brug)  i Eide. Sistnevnte ble i 1908 etablert som [[Svanviken arbeidskoloni]] og nedlagt i 1989.<ref>En artikkel om [http://home.online.no/~reilerts/Svaneviken.htm Svanviken tvangsarbeidsleir] {{Wayback|url=http://home.online.no/~reilerts/Svaneviken.htm |date=20100716113029 }} skrevet av Alvil Eilertsen Viborg, en del av hans artikkelserie Romanifolket. Viborg refererer igjen til Olav Rune Ekeland Bastrup sin bok ''En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge'' (Universitetsforlaget, Oslo, 1996)</ref>

Astrup var medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>