Redigerer
Hans Lauritzen Blix
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Blix bygger seg opp som jordeier === Etter Billes tid på Bodøgård kom en ny lensherre med navn [[Frants Kaas]]. Kaas var en svært driftig mann som gjorde systematiske oppkjøp av eiendommer rundt Bodøgård. Han startet også med utmarkslått i [[utmark]]en som Prestegården og Bodøgård hadde felles. Kaas var imidlertid ikke fornøyd med Bodøgård i lengden, fordi området ikke ga mulighet for videre ekspansjon. Dessuten eide han heller ikke Bodøgård. Han så seg om etter en annen gård, og valget falt på [[Inndyr]] i [[Gildeskål]] lenger sør; dit han flyttet en gang i slutten av 1620-årene.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=563}} Lensherren og Blix skal ha hatt et godt naboforhold. Blix ville neppe forsøke å utfordre en så mektig mann som lensherren. Det kan tenkes at Kaas’ forsøk på å bli en stor godseier i Salten inspirerte Blix til å forsøke det samme. Uansett ble det behagelig for Blix at både lensherren og [[Fogd|futen]] hans flyttet til Inndyr. Dermed var Blix den eneste myndighetspersonen i et stort område. Sannsynligvis var det dette som gjorde at han nærmest fikk monopol på frakt og føring for de fleste innbyggerne i området. I denne tiden greide han også å få bruksretten til to storgårder i distriktet, nemlig [[Støver bydel|Støver]] og Kvalvåg.{{sfn|Gudbrandson|1989|p=629}} I slutten av desember 1639 flyttet en ny lensherre med navn [[Knud Steensen (1586–1645)|Knud Steensen]] inn på Bodøgård. Han kom rett fra en karrière som sjøoffiser i Danmark. Med seg hadde han «kvinnfolket» Mette Carsensdatter. Steensen innlosjerte Carsensdatter på Bodøgård og fikk etter en tid barn med henne uten at de var gift. Blix var på denne tiden blitt en mektig sogneprest og var Steensens nærmeste nabo. Dette naboskapet var neppe enkelt for en levemann som Steensen. Han fikk etter en tid kongens tillatelse til å forlate Bodøgård og slå seg ned på Inndyr der den tidligere lensherren allerede hadde bygget opp en residens. Betingelsen fra kongen var at Bodøgård skulle [[Bygsel|bygsles bort]] til bønder for å holde gården i «hevd og like».{{sfn|Gudbrandson|1989|p=564}} I 1643 ville Steensen gifte seg med Carsensdatter, men her kom Blix imellom. Blix som var blitt prost over Salten, nektet presten i Gildeskål, som tilhørte prostiet, å vie paret. Årsaken til dette kan ha vært at paret ikke ville [[Skriftemål|skrifte]] sin synd offentlig. Imidlertid fikk lensherren fremlagt sin sak for sentrale myndigheter i København som sendte et kongebrev til biskopen i Trondheim i januar 1644. Her ble det sagt at ingen prest skulle få lov å nekte Steensens giftermål, dessuten at Blix pent måtte avholde seg fra «dennem videre at molestere».{{sfn|Gudbrandson|1989|p=564-564}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon