Redigerer Hans Frank (avsnitt)

==Rettsoppgjør og etterspill==
[[Fil:Hans_Frank_1945.jpg|miniatyr|Frank i allierte varetekt i 1945.]]
[[Fil:Return of Lady with an Ermine.jpg|miniatyr|Amerikanske soldater i «Monuments Men» returnerer «[[Damen med hermelinen]]» til Polen etter at Frank hadde tatt det med seg til Bayern.]]
[[Fil:Dead_hansfrank.jpg|miniatyr|Liket av Frank etter [[henrettelse]]n.]]
Frank ble arrestert av amerikanske styrker 4. mai 1945<ref name=":0" /> nær hjemstedet i [[Bayern]]. Sammen med ham fant de dagboken i 42 bind og [[Leonardo]]s ''[[Damen med hermelinen]]'' som han hadde tatt med seg fra slottet i Krakow.<ref name="Sands2017" />

Han ble i [[Nürnbergprosessen]] (hovedprosessen mot ledende nazister) tiltalt for [[krigsforbrytelse]]r og [[forbrytelse mot menneskeheten|forbrytelser mot menneskeheten]] samt sammensvergelse for å gjennomføre disse forbrytelsene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Nürnberg-dommen | utgivelsessted = Bergen | forlag = I hovedkommisjon hos John Griegs forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060806020 | side = }}</ref> Frank ble ikke tiltalt for [[forbrytelser mot freden]]. [[Raphael Lemkin]] arbeidet uten å lykkes med å få [[folkemord]] med i tiltalen mot Frank.<ref>{{Kilde avis|tittel=How the Nuremberg trials found names for the Nazis' crimes|url=https://www.theguardian.com/books/2016/may/22/how-the-nuremberg-trials-found-names-for-the-nazis-crimes|avis=The Guardian|dato=2016-05-22|besøksdato=2020-08-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Philippe|etternavn=Sands|side=|sitat=In studying these materials, Lemkin found a pattern of behaviour to which he gave a label, to describe the crime with which Frank could be charged. He called it ‘genocide’. Unlike Lauterpacht, with his focus on crimes against humanity, which aimed at the protection of individuals, he was more concerned with the protection of groups. He had worked tirelessly to get the crime of genocide into Frank’s trial, but on this last day of the trial he was too unwell to attend.}}</ref> Frank ble 1. oktober 1946 dømt til døden og hengt 16. oktober 1946.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Gyldendals ett-binds leksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638093 | side = }}</ref>

[[Baldur von Schirach]] hevdet i fangenskapet å ha hørt Frank spørre Alfred Rosenberg om all «ødeleggelsen og lidelsen» hadde vært nødvendig. «Hva var meningen med hele denne rasepolitikken?» Rosenberg skal ha svart at han aldri hadde ment at det skulle ende med drap. «Jeg søkte bare en fredelig løsning.»<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 353)</ref>

Under saken, i august 1946, forsøkte Frank å ta sitt eget liv ved skjære over strupen og pulsårer, og ble fraktet til retten på båre. [[Hartley Shawcross]], britisk advokat og politiker ([[Labour]]),<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/law/2020/dec/18/landmarks-in-law-the-first-trial-where-the-word-genocide-was-spoken|tittel=Landmarks in law: Nuremberg and the first trial for crimes against humanity|besøksdato=2021-02-10|dato=2020-12-18|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-nuremberg-trials|tittel=The Nuremberg Trials|besøksdato=2021-02-10|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> var [[anklager]] og konfronterte Hans Frank med at han mottok rapporter om [[drap]] i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] alt i 1933, beordret [[boikott]] av jøder, og på [[radio]] forsvarte raselovene. «Den fordømte engelskmannen!» utbrøt Frank så det hørtes i hele rettssalen.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 425)</ref> Frank sa seg senere skyldig i noen av beskyldningene. I retten vitnet han om at han hadde del i det kollektive ansvar for det som skjedde og bar på en dyp følelse av skyld. Han var den første som erkjente skyld, til stor frustrasjon for [[Hermann Göring|Göring]] og andre av de medtiltalte. Han konverterte til [[katolisisme]]n i [[varetekt]]. Frank sa at tusen år vil gå og ikke frita Tyskland skylden for forbrytelsene.<ref>Sasser, C. W. (2014). ''Two Fronts, One War.'' Frontline Books.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2014/nov/16/nazi-war-criminal-nuremberg-prosecution-bach|tittel=The Nazi war criminal, the Nuremberg prosecution expert… and a shared love of Bach|besøksdato=2020-12-12|dato=2014-11-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/1946/04/19/archive/hans-frank-pleads-guilty-to-mass-murder-of-jews-in-poland-at-nuremberg-trial|tittel=Hans Frank Pleads Guilty to Mass-murder of Jews in Poland at Nuremberg Trial|besøksdato=2020-12-12|dato=1946-04-19|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref> Frank svarte bekreftende på spørsmål om han deltok i jødeutryddelsen. Han svarte at han aldri hadde vært i [[Majdanek]], [[Treblinka]] eller [[Auschwitz]] (sistnevnte var utenfor Generalguvernementet) og at han ikke hadde satt i verk oppføring av slik utryddelsesleirer.<ref name="Sands2017" />

Dette gikk han tilbake på 31. august, da de tiltalte fikk forsvare seg. Frank var nummer 7 i rekken, og overrasket ved å erklære at samtlige tiltalte hadde vendt seg bort fra [[Gud]] uten å tenke på konsekvensene. Han hevdet å føle skyld ved tanken på de dødes sjeler som «vandret gjennom rettssalen», disse millionene som døde «uten på bli hørt»; men Tyskland hadde betalt en høy pris: «Hver mulige skyld vår nasjon har pådratt seg, er allerede slettet.» Han erklærte at østeuropeere hadde begått overgrep «av grusomste slag» mot tyskere, og spurte [[retorikk|retorisk]]: «Hvem skal noensinne dømme forbrytelsene som er begått ''mot'' det tyske folk?»<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 437-38)</ref> Sønnen Niklas på syv år satt på morens fang da de snakket med Hans Frank gjennom en glassrute med små hull. Frank forsikret sønnen at snart «feirer vi [[jul]] hjemme i Schliersee, og vi skal ha det fint alle sammen». Niklas Frank visste at faren løy; skolekameratene hadde fortalt ham hva som ventet. Gutten sa ikke farvel til sin far: «Jeg var ordentlig lei meg, men ikke fordi han ville bli hengt. Jeg var lei meg fordi han hadde løyet for meg.»<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 444)</ref> Han var vant til at faren kalte ham ''Fremdi'' (= den fremmede). Hans Frank mente han ikke var far til yngstebarnet, ettersom hans kone da hadde en affære med guvernøren i Galicja, Karl Lasch. Men Hans ''var'' far til Niklas.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 287-88)</ref>

[[Joachim C. Fest]] beskriver Frank som en motsetningsfylt figur og usikker, vinglete person. Han var ikke del av den indre krets i naziledelsen blant annet fordi han hadde en borgerlig bakgrunn. Ifølge Fest var han opptatt av å bli anerkjent og inkludert i den innerste krets.<ref name="Fest">{{ Kilde bok | forfatter = Fest, Joachim C.| utgivelsesår = 1972 | tittel = Det Tredje rikes ansikt: et totalitært regimes profiler | isbn = 8205052921 | isbn = 8205052948 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708017 | side = }}</ref> [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] anså Hans Frank som et fjols.<ref>Jasch, H. C., & Kreutzmüller, C. (red.). (2017). ''The Participants: The Men of the Wannsee Conference''. Berghahn Books.</ref> Frank førte grundig dagbok og det utgjorde til sammen 42 bind. Disse dagbøkene er en viktig kilde for historikere som forsker på andre verdenskrig og ble lagt frem som bevis i Nürnberg.<ref>Rozett, R. (2013). ''Encyclopedia of the Holocaust.'' Routledge, s. 223.</ref><ref name="Craig" /> [[Raphael Lemkin]] hadde en juridisk tilnærming og overvurderte trolig Hans Franks betydning innenfor naziregimet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Raphael Lemkin on the Holocaust|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623520500349985|url=https://doi.org/10.1080/14623520500349985|dato=2005-12-01|fornavn=Dan|etternavn=Stone|serie=4|bind=7|sider=539–550|issn=1462-3528|besøksdato=2021-02-20|sitat=In his Thoughts on Nazi Genocide this insistence on law led Lemkin to overemphasize the importance of Hans Frank, leading Nazi lawyer and later General Governor of Poland (the General Government was the part of central Poland occupied by Germany but not incorporated into the Reich). The space that Lemkin devoted to Frank is understandable in terms of Lemkin's legal approach, but does not accurately reflect Frank's (comparative lack of) importance in the regime, especially where Jewish policy was concerned.}}</ref>

[[Niklas Frank]], Hans Franks sønn født i 1939, er motstander av dødsstraff men mener at dødsdommen mot faren var på sin plass og mener ikke henrettelsen er beklagelig. Han har tatt avstand fra faren.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2015/nov/19/our-fathers-the-nazis-film-explores-the-legacy-of-atrocities|tittel=Our fathers the Nazis: film explores the legacy of atrocities|besøksdato=2021-02-19|dato=2015-11-19|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Niklas Frank, now 76 and a retired journalist, was seven when his father was hanged by the allies after the Nuremberg trials. He has denounced his father and says he does not regret the execution.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/nyheter/2020/09/17/betydningen-av-oppgjoret/|tittel=Betydningen av oppgjøret|besøksdato=2020-12-12|forfattere=|dato=17. september 2020|fornavn=Turid|etternavn=Sylte|språk=no|verk=Vårt Land - Norges største kristne dagsavis|forlag=|sitat=Sands ble kjent med ham gjennom Hans Franks sønn, Niklas, som er tysk journalist. Frank ga klart uttrykk for sin holdning. Selv om han er imot dødsstraff, var dødsdommen mot faren på sin plass.}}</ref> Sønnen husker hvordan familien etter krigen nektet å akseptere Hans Franks skyld. Blant tyskerne ble rettsoppgjøret stort sett ansett som seierherrenes justis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/de/n%C3%BCrnberger-prozesse-die-konfrontation-mit-ns-verbrechen/a-55630771|tittel=Nürnberger Prozesse: Die Konfrontation mit NS-Verbrechen {{!}} DW|besøksdato=2020-12-12|forfattere=|dato=20.11.2020|fornavn=|etternavn=|språk=de-DE|verk=DW.COM|forlag=|sitat=}}</ref> Niklas Frank gransket som voksen farens historie med håp om å finne informasjon som kunne unnskylde eller frikjenne faren, han konkluderte med det motsatte. Niklas Frank ga i 1987 ut boken ''Der Vater'' som er en brutal og nådeløs utlevering av faren. Niklas Frank konkluderte med at faren var en massemorder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ndr.de/fernsehen/sendungen/schleswig-holstein_magazin/zeitreise/Zeitreise-Niklas-Frank-Sohn-eines-Kriegsverbrechers,zeitreise2716.html|tittel=Zeitreise: Niklas Frank, Sohn eines Kriegsverbrechers|besøksdato=2020-12-12|forfattere=|dato=12. juni 2020|etternavn=NDR|språk=de|verk=www.ndr.de|forlag=|sitat=}}</ref> Den britiske forfatteren og juristen [[Philippe Sands]] undersøkte hvordan bestefarens familie ble [[massakre]]rt sammen med flere tusen andre i [[Galicja]] etter ordre fra Hans Frank. I forbindelse med dette arbeidet ble han venn av Niklas Frank. Sands bok omhandler bestefaren, Hans Frank, SS-mannen [[baron]] [[Otto von Wächter]] (Franks underordnete), [[Raphael Lemkin]] og jusprofessor [[Hersch Lauterpacht]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.smh.com.au/culture/books/unravelling-a-troubling-nazi-legacy-20200521-p54v84.html|tittel=Unravelling a troubling Nazi legacy|besøksdato=2020-12-12|forfattere=|dato=2020-05-29|fornavn=Catherine|etternavn=Ford|språk=en|verk=The Sydney Morning Herald|forlag=|sitat=In Lviv, or Lemberg as his grandfather knew it, Sands came into the orbit of Hans Frank's son, Niklas, with whom he discussed their unimaginably bleak connection and Niklas' book, about the burden shouldered by the son of a mass murderer. The meeting produced an unlikely friendship, and a web of connections.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/boker/2018/11/tiltalebenk-i-helvete|tittel=Tiltalebenk i helvete|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=2018-11-23|fornavn=Willy|etternavn=Pedersen|språk=nb|verk=morgenbladet.no|forlag=|sitat=Den britiske juristen Philippe Sands har skrevet en uforglemmelig fortelling om nazistenes krigsforbrytelser og arbeidet for å håndtere dem i rettssalen.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2016/may/22/east-west-street-origin-genocide-crimes-against-humanity-philippe-sands-review|tittel=East West Street by Philippe Sands review – putting genocide into words|besøksdato=2021-02-19|dato=2016-05-22|språk=en|verk=the Guardian|sitat=At Treblinka, the death camp the Nazis tried to bury, he sees the stamp of Hans Frank’s general government, which had jurisdiction over Lemberg as well as Treblinka, alongside that of the camp commandant, Franz Stangl. It is “a black sign, indelible and definitive as to the matter of responsibility”. Sands’s portrait of Frank, the lawyer who went wrong, and his trial at Nuremberg supply the final powerful strand of this narrative. Frank’s son, Niklas, became Sands’s friend during the research, and along with Horst, the son of Otto Von Wächter – governor of Galicia and thus the man immediately in charge of the final solution in Lemberg – was the subject of Sands’s film, My Nazi Legacy.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/1k9EnQ|tittel=Fabelaktig og gripende om andre verdenskrig: Bokanmeldelse: Philippe Sands: «Tilbake til Lemberg»|besøksdato=2021-02-19|forfattere=Hjeltnes, Guri|dato=8. oktober 2018|språk=nb|verk=www.vg.no|sitat=Noen sakprosabøker skiller seg rett og slett ut. For en historie, for et grep det er tatt i «Tilbake til Lemberg», og for en forfatter Philippe Sands er! Philippe Sands har regnet ut at bestefarens store familie på mors- og farssiden i Lemberg og Zólkiew talte 70 mennesker før andre verdenskrig. Bare bestefaren Leon overlevde, og omkranset sin fortid med taushet.}}</ref>