Redigerer Hans Dellbrügge (avsnitt)

=== Riksrådsforhandlingene ===
{{utdypende|Riksrådsforhandlingene}}
Etter [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen av Norge]] i april 1940 var Dellbrügge noen måneder i Norge. Han var sentral i Rikskommisariatet i Norge under Reichskommissar [[Josef Terboven]] frem til september 1940; hans postering var som hovedavdelingsleder for forvaltningen.<ref>Robert Bohn: ''Reichskommissariat Norwegen: „Nationsozialistische Neuordnung“ und Kriegswirtschaft'', Oldenbourg Wissenschaftsverlag, 2000, ISBN 978-3-486-56488-4, S. 500.</ref> Dellbrügge var da 38 år, hadde tittelen regjeringspresident og var [[Doctor juris|dr. jur.]] med [[Statsrett|forfatningsrett]] som spesialitet, og var en av Terbovens direkte underordnede.<ref>[https://okkupasjonen.no/3520-2/ 17. juni 1940] Okkupasjonen live</ref> Riksrådsforhandlingene kom i stand på tysk initiativ, mens bruken av selve ordet ''riksråd'' var biskop [[Eivind Berggrav]]s idé, etter mønster av middelalderens [[Riksrådet|riksråd]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=40}} Om formiddagen onsdag 12. juni avla Dellbrügge et besøk hos biskop Berggrav i [[Oslo bispegård]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=39}} Samme kveld kom Dellbrügge tilbake og møtte, foruten Berggrav, medlemmene i Administrasjonsrådet samt høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=39–42}} Torsdag 13. juni møtte så Administrasjonsrådets medlemmer hos Dellbrügge i [[Stortingsbygningen]] og fikk der forelagt  et ultimatum: Skulle Norge beholde sin selvstendighet, måtte det skje på Tysklands premisser, hvis ikke ville Norge måtte styres som et tysk [[protektorat]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=43}} Premissene var at Stortinget skulle sammenkalles til møte på Eidsvoll og vedta at regjeringen og kongehuset måtte avskaffes og at det måtte velges en ny regjering.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=43}} I forståelse med Administrasjonsrådet avla Berggrav samme kveld et besøk i den svenske legasjonen i Inkognitogaten 27 der [[Johan Hugo Beck-Friis|Johan Beck-Friis]] var svensk [[sendemann]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=46–47}} Formålet med besøket var å bruke Sverige som en kanal overfor tyske myndigheter til å få dem til å lempe på kravene.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=46–47}}

Fredag 14. juni var det et møte i Administrasjonsrådets lokaler i [[Regjeringskvartalet#Gamle regjeringsbygning|regjeringsbygningen]].  Foruten Administrasjonsrådet deltok Paal Berg, Eivind Berggrav, Stortingets visepresident [[Magnus Nilssen]] og LOs fungerende leder [[Elias Volan]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=51}} Samme kveld og dagen etter var det nye møter der også flere representanter for Arbeiderpartiet, Bondepartiet, Høyre og Venstre deltok. De 22 deltakerne skrev under på en anmodning til Høyesterett om å innkalle Stortinget til møte for å etablere et riksråd.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=52–53}} Berg, Berggrav og [[Ole F. Harbek]] fra Administrasjonsrådet ble utpekt til å forhandle med Rikskommisariatet.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=53}} De tre møtte Dellbrügge om kvelden 15. juni der han viste til at Stortinget en gang før hadde avsatt en konge ([[Unionsoppløsningen|7. juni 1905]]), og at dette kunne gjøres igjen.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=54–58}}

Søndag 16. juni var det nytt møte i regjeringsbygningen der de tre forhandlerne redegjorde for at de ikke kom videre, og [[Stortingets presidentskap]] ble gitt ansvaret for videre forhandlinger. Stortingsrepresentantene foretok gruppevise avstemninger der de var villige til avsette kongen og regjeringen og dermed oppheve Elverumsfullmakten, men forhandlingene strandet 18. september fordi tyskerne forlangte å få inn et flertall av NS-medlemmer eller NS-sympatisører som medlemmer av riksrådet. Deretter proklamerte Josef Terboven et [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissarisk råd]] under ledelse av [[Vidkun Quisling]].